Å oppdra et barn med vanskeligheter for å lære er ikke mindre givende enn å oppdra et barn som lærer fort – men man kan i alle fall tenke seg at det er litt mer utfordrende.
Mens foreldre til barn som ikke har slike vanskeligheter bekymrer seg for de tingene en mamma og pappa bekymrer seg for, har nok foreldre til barn som er født med autisme enda litt mer å tenke på.
Barna selv må også ofte kjempe ekstra hardt for å bli en del av et sosialt miljø, og det finnes ingen bedre eksempler på dette enn livet på skolen.
11-årige Ben Twist lever med autisme, og da moren hans Gail så at han feilet på en skoleprøve fikk hun et brev fra skolen. Det skulle komme til å bli en skikkelig overraskelse.
Da Gail fikk et brev fra skolen til Ben hadde hun sikkert sett for seg at det stod noe som «behøver å jobbe hardere for å forbedre resultatene sine». Men brevet inneholdt ikke noe sånt i det hele tatt.
Den innovative skolen Lansbury Bridge School and Sports College i St. Helens, Merseyside ga i stedet økt tiltro til Ben. Selv om han ikke gjorde det bra på prøvene erkjente lærerne at det han trengte var mer støtte og ikke fordømmelse.
Brevet
Hans lærer, fru Clarkson, ga han et rørende brev som fortalte nøyaktig hvor dyktig han er og hvordan han bidrar til fellesskapet. Dette stod det i brevet:
«Kjære Ben,
Jeg skriver til deg for å gratulere deg med oppførselen din og at du tok SAT-prøven.
Gil, Lynn, Angela, Steph og Anne har arbeidet så bra med oss dette året og du har virkelig hatt flotte fremsteg.
Jeg skriver til deg og dine foreldre for å fortelle deg om resultatene av prøven.
En viktig ting jeg vil at du skal forstå er at de med denne testen bare har sjekket en liten del av hva du kan. Det er viktig at du har tatt prøven, men Ben Twist har også så mange andre kunnskaper og talenter som vi på Lansbury Bridge-skolen ser og verdsetter.»
Posted by Gail Twist on Friday, October 31, 2014
Tårefylte ord
Etter å ha lest de første radene begynte Bens mamma Gail å gråte. Lærerens brev traff henne rett i hjertet.
«Andre talenter som prøven ikke viser men som du har er: Ditt kunsteriske talent, din evne til å jobbe med andre i et team, din voksne holdning, din godhet, hvordan du uttrykker meninger, hvor flink du er i idrett, din evne til å få og beholde venner, din evne til å diskutere og planlegge egne fremskritt, ditt talent innen design og bygg og hvor flink du er i musikk», fortsatte læreren.
«Vi er så fornøyde med alle dine ulike talenter og hvilken spesiell person du er og vi skal på alle mulige måter forsikre oss om at du alltid har fremsteg og fortsetter utviklingen som del elskverdige og skarpe unge mannen du er.
Bra jobbet Ben, vi er alle veldig stolte av deg.
Vennlig hilsen,
Mrs. Clarkson»
Verden trenger flere lærere som Mrs. Clarkson! Det hadde jo vært så enkelt for henne å sende et vanlig brev der det stod at Ben trenger å skjerpe seg på noe vis. Men det gjorde hun ikke. Hun forstår at man skal ikke dømme en fisk over hvor bra den kan klatre i trær, eller en ape for hvor godt den kan svømme.
Vi håper at Ben tar til seg lærerens ord og bruker den til å minne seg selv på at man skal aldri måle sin egen verdi utifra resultatene av en skoleprøve.
Del denne artikkelen om du synes at lærere som Mrs. Clarkson fortjener vår hyllest!
