En australsk «seksualpedagog» har skapt en opphetet debatt blant nettbrukere etter å ha foreslått at foreldre bør spørre barnet om lov før bleieskift.
Deanne Carson argumenterer for at en «samtykkekultur» må starte ved fødselen. Noe som har skapt nysgjerrighet og forvirring i nettsamfunnet. En nettbruker svarte om det også er nødvendig å få «samtykke fra katten din for å skifte kattesand».
I en verden der foreldreteknikker utvikler seg raskere enn noensinne, er temaet samtykke på vei inn på uventede områder, inkludert bleieskift.
Det kan høres upraktisk ut å be en baby om samtykke før man skifter en skitten bleie. Mest fordi nyfødte og spedbarn mangler verbale ferdigheter til å svare.
Men Deanne Carson mener at det handler mindre om å få et formelt svar. Men mer om å legge grunnlaget for samtykke og respektfulle grenser så tidlig som mulig.
Ifølge Carson – som beskriver seg selv som «seksualitetslærer, foredragsholder og forfatter» på X (Tidligere Twitter) – må en kultur for samtykke starte allerede ved fødselen.
Hun forklarer at tanken er å understreke respekten for barnets kropp og autonomi. Ved å fortelle om handlinger som: «Jeg skal skifte bleie på deg nå, er det greit?» Og stoppe opp for å lese kroppsspråket, kan foreldre introdusere spedbarn til begrepet personlig handlekraft.
Bygge tillit og kommunikasjon
Den selvutnevnte eksperten hevder at denne praksisen ikke er ment for å vente på et verbalt «ja». Men mer om å oppmuntre til en toveiskommunikasjon mellom foreldre og barn.
«Selvfølgelig kommer ikke en baby til å svare: «Ja, mamma, det er fantastisk, jeg vil gjerne få skiftet bleie»,» sa Carson i et intervju med australske ABC. «Men hvis du lar det være i fred og venter på kroppsspråket og venter med å få øyekontakt, lar du barnet få vite at responsen deres betyr noe.»
Barneleger og eksperter på småbarn understreker ofte verdien av å respondere på barnets ikke-verbale signaler, som kos, fnising eller bevegelser. Der er en del av en sunn kommunikasjon. Å innlemme samtykke i bleieskiftet er i tråd med dette ved å gjøre barnet bevisst på hva som skjer, og involvere det i prosessen.
«Venstrevridd galskap
Men ikke alle ser denne tilnærmingen som praktisk eller nødvendig. Kritikere hevder at spedbarn er altfor unge til å forstå begrepet samtykke.
Rowan Dean, redaktør i The Spectator Australia, sier at ideen om å spørre en baby om lov til å skifte bleie er «venstreorientert galskap».
Og John Rosemond – psykolog, spaltist og ekspert på barneoppdragelse – skriver at Carson vinner tittelen «den rareste og enda rarere for tidenes mest bisarre idé».
«Det var en gang, og det er ikke så lenge siden, at en person som foreslo at foreldre skulle be spedbarn om samtykke til å skifte bleie på dem, ville bli sett på som sinnssyk av alle unntatt henne selv», skriver Rosemond i Reno Gazette Journal. «På denne paradoksale måten blir Carsons «samtykkekultur» i stedet en familiekultur preget av forvirring, mistillit, fornektelse og dysfunksjon.»
Mange reaksjoner
På nettet utløste Carsons uttalelser en storm av samtaler. Mange på sosiale medier gjorde narr av ideene hennes og kritiserte hennes legitimasjon.
«Jeg er ganske sikker på at når en baby gråter på grunn av ubehaget ved en full bleie … så er det samtykke. Jeg vil faktisk gå enda lenger og kalle det et krav», skriver en bruker på nettet.
En annen skriver: «En selvutnevnt ‘ekspert’ vil at foreldre skal spørre om lov før de skifter bleie på barnet sitt. Dette forteller meg at hun ikke har noen som helst erfaring med barn.»
En tredje nettbruker reagerte på et klipp som ble delt på X, og sa: «Trenger du tillatelse fra katten din for å skifte kattesand? Nei. Hvis det stinker, bytt det. Det samme med en baby. Hvis den tisser eller bæsjer, bare bytt den!!!» Og en annen legger til: «Å etterlate et barn i en skitten bleie er juridisk anerkjent som barnemishandling. Tror denne galningen på barnemishandling? Hun er farligere enn de som tar til orde for ingen vaksiner.»
Flere forsvarer henne
Noen tok henne imidlertid i forsvar og sa at Carsons intensjoner var gode, selv om eksempelet hun brukte ikke var det.
En annen skriver: «Jeg er seriøst sjokkert over den negative responsen du fikk på dette … babyer [og] småbarn lærer å kommunisere godt før de kan snakke. Takk for at du tolererer trollene for å skape dialog om dette. Selv om du tar feil, hva kan det skade å vise respekt?»
En annen kommenterer: «Jeg tror hun ønsker å oppmuntre til en samtale om samtykke blant barn, men har gjort narr av det ved å ta det til det ekstreme. Babyer kan ikke samtykke til noe som helst. Aldri noensinne. De er babyer! Deres behov for sikkerhet og overlevelse er forutsatt.»
En tredje skriver: «Jeg er enig med Deanne Carson. Det er lett å prate med barnet ditt. Det er lett å skape et klima av samtykke i hjemmet.»
Selv om debatten fortsetter, er folk enige om at det er verdifullt å være oppmerksom og kommunikativ med spedbarn, selv om det ikke strengt tatt handler om samtykke.
Til syvende og sist kan valget om å «be» om samtykke handle om individuelle foreldrestiler og komfortnivåer. For noen er det å be om samtykke bare enda en måte å dyrke et respektfullt og kjærlig forhold til spedbarnet på, mens det for andre kan være nok å bare engasjere seg, observere og respondere på barnets behov.
Hva synes du om at Carson foreslår at foreldre bør spørre barnet om lov når det gjelder skitne bleier? Fortell oss hva du synes, og del denne historien slik at vi kan høre fra andre!
LES MER:
- Førstegangsmor blir lamslått av nyfødt baby
- 11-åring døde etter trend på nettet – nå advarer familien andre
