Dominique og Kevin Gill er godhjertede foreldre som ikke tåler tanken på at noe barn skal lide.
Selv om de har sine egne biologiske barn, har de bestemt seg for å åpne familien og hjemmet sitt for andre barn som trenger hjelp i livet.
Men med gutten Andrew hadde de ingen anelse om hva de begikk seg inn på. Nå har gutten forandret familiens liv på flere måter enn de noen gang kunne ha forventet.
LES MER: Faren lot den 3 år gamle datteren velge klærne til skolebildet selv – så fikk moren se resultatet
Det hele startet i 2018, da Dominique og Kevin Gill ble enige om å bli fosterforeldre for en liten foreldreløs gutt ved navn Andrew.
Lukket og aggressiv
Andrew hadde ingen bånd til sine biologiske foreldre og hadde blitt plassert på ulike fosterhjem av sosiale tjenester så lenge at gutten hadde blitt ganske innadvendt og tilbaketrukket.
Dominique og Kevin visste at livet til Andrew hadde vært vanskelig, så det eneste formålet var å fikse guttens saker ved å gi ham et trygt hjem og kjærlighet.
Andrew flyttet midlertidig inn hos dem på utplassering i Nashville, USA. Han skulle bo hos familien til en endelig adoptivfamilie ble funnet for ham.
Det var imidlertid lettere sagt enn gjort, fordi ingen så ut til å ha noe med Andrew å gjøre.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ifølge paret hadde Andrew trukket seg inn i sitt eget skall og unngått sosial kontakt med andre mennesker. Han ville bare sitte på sitt eget rom og spille på datamaskinen og var ofte sint og viste aggressive raseriutbrudd.
– I løpet av sin første uke her satt han bare på rommet sitt med lukket dør og så på gamle bilder. Han ville ikke snakke med oss, sier fosterforeldrene.
Ukene gikk og Dominique, Kevin og barna deres opplevde mange utfordringer med Andrew, siden han ikke ville ha noe med dem å gjøre. De sympatiske foreldrene gikk imidlertid ikke med på å gi opp sønnen som hadde det vanskelig.
Selv om Andrew var sint, ville de vise ham kjærlighet.
Etter hvert begynte familiens holdning å fungere og Andrew begynte å myke seg merkbart.
Til å begynne med følte ikke parets egen sønn noen tilknytning eller ønske om å være venner med Andrew, men akkurat som foreldrene sine, mente han at alle burde få en sjanse.
Det viste seg snart at guttene hadde mange felles interesser, og da Andrew også begynte å forstå at familien bare ville det beste for ham, slapp han til slutt vaktholdet.
Guttene begynte å leke sammen hver dag som bestevenner og det hadde en positiv effekt på dem begge.
Ingen ønsket å adoptere
Etter en tid trodde også sosialmyndighetene at Andrew ville være klar til å gå til den endelige adoptivfamilien.
– Fra starten av var holdningen vår at vi skal hjelpe ham til vi finner et fast hjem til ham et sted, sier Dominique.
Andrew, som endelig hadde fått livet sammen etter lang tid på et sted hvor han følte kjærlighet og trygghet, måtte snart flytte igjen.
– Men da den andre avtalte adopsjonen ble kansellert, forsto jeg at Gud satte Andrew inn i livene våre med vilje. Gud ønsket at adopsjonen skulle mislykkes slik at han kunne komme tilbake til oss.
– Paret bestemte seg for å spørre Andrew selv om han kunne tenke seg å bli permanent i familien deres, og svaret var et umiddelbart «JA».
Her kan du høre familien fortelle sin historie med egne ord:
Dette viser virkelig godt at man ikke skal gi opp noens forhold for lett. Kjærlighet kan føre til store endringer hos hvem som helst.
Del gjerne denne artikkelen videre på Facebook hvis du er enig!
