«Et velsignet mirakel»
I et utdrag fra Alisons bok «My Life in My Hands», publisert i avisen The Guardian, forteller hun om euforien som hun kjente da hennes sønn ble født.
Hun spontanaborterte flere ganger og hadde gitt opp håpet, men ble til slutt gravid med Parys i 1999.
«Da min gutt ble født var jeg euforisk. Han var frisk, han var søt, han var et velsignet mirakel.»
På det tidspunktet Alison skrev dette var Parys fem år gammel og hun beskrev den uroen hun kjente ved tanken på at han kunne komme til å bli behandlet annerledes på grunn av hennes funksjonsnedsetting.
«Mitt funksjonshinder har aldri skapt en barriere mellom oss, men hvis barna på skolen mobber ham eller sier negative kommentarer om hans mor, kan det ha vært vanskelig for ham å håndtere».
En konsekvens av hva han hadde gått gjennom
«Det gjør meg nervøs iblant, men jeg vet at vi kommer til å ta oss gjennom det og kommer ut av det med et smil. Det har vi alltid gjort».
Men ulykkeligvis begynte Parys med rus, kanskje som en konsekvens av hans kamp mot depresjon og angst.
«Jeg vil ikke at min sønn skal bli husket som en rusmisbruker, som bare en i rekken som døde av overdose», sa Alison ifølge The Sunday Times.
«Dopene var en konsekvens av hva han hadde gått gjennom».
Ifølge artikkelen var han tvunget til å bli tatt hånd om da han var 16 år, ettersom hans kamp med sin psykiske helse og rusmisbruk gjorde det vanskelig for Alison å ta hånd om ham.
Parys var urolig for reaksjonen fra de andre barna på skolen da de så hans mamma, og i en alder av 13 år bad henne om å slutte å gå på foreldremøtene på skolen.
Alison ble forlatt av sin egen familien siden hun ble født med tilstanden phocomelia.
En lege sa til hennes mamma at «det ville vært best om jeg ble tatt hånd om av staten og at hun burde slippet meg ut av sinnet sitt».
Tross at hun ble overgitt og vokste opp på institusjoner hvor en del av personalet var vennlige og andre var slemme, fortsatte Alison en karriere innen kultur og for en utdanning i kunst, ved Brighton University og en medalje fra dronningen for sine tjenester innen kunsten i 2003.
Æresdoktor
Hun kjøpte et hus ved havet og oppdro sin sønn som enslig mamma. Hun ble også tildelt en tittel som æresdoktor i Brighton 2014.
Alison poserte for Marc Quinns skulptur ved Trafalgar Square i London 2005 da hun var gravid med Parys i åttende måned.
Parys sitt liv ble dokumentert i BBCs dokumentarserie «Child of Our Time», som fulgte livet til 25 barn til de nådde sine 20-årsdager, for å øke forståelsen for barns utvikling.
Men dessverre fikk Parys aldri oppleve sin 20-årsdag.
Vær snill og del dette for å hedre Parys og alle andre ungdommer som kjemper.
Vi må sende styrke og kjærlighet til hans modige mamma som gjorde alt hun kunne for å beskytte sønnen sin og oppdra ham til å ta vare på den følsomme og vakre sjelen som han var.
Hvis i fred, Parys.
Her kan du søke hjelp hvis du trenger det:
For psykisk helse. Det går an å være anonym og også pårørende kan kontakte disse numrene. Vær ikke redd for å be om hjelp!
Mental Helse, hjelpetelefon 116 123
Alarmtelefonen for barn og unge, 116 111
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, 472 94 975
Rustelefonen, 08588
Kors på halsen, 800 333 21
Kilde: Helsenorge.no