Fotografen GMB Akash fra Bangladesh treffer mennesker hver dag med sine fotoreportasjer. Han har fått over 100 internasjonale utmerkelser og bildene hans har blitt publisert i verdensmagasiner som National Geografic, Vouge, Time og Der Spiegel.
Dette er en fortelling om en pappa. En pappa som selv aldri fikk sjansen til å gå på skolen. Hver dag kjempet han for å tjene nok penger til å gi døtrene sine en sjanse til å utdanne seg.
Her er hans hjerteskjærende historie:
«Jeg fortalte aldri til barna mine hva jeg jobbet med. Jeg ville ikke at de skulle skamme seg over meg. Da min yngste datter spurte hva jeg jobbet med pleide jeg å si at jeg var en sliter. Hver dag på vei hjem vasket jeg meg på et offentlig toalett, slik at de ikke skulle få vite om hva jeg gjorde på dagene.
Jeg ville at min døtre skulle gå på skolen, jeg ville utdanne dem. Jeg ville at de skulle stå foran en folkesamling med verdighet. Jeg ville ikke at noen skulle se ned på dem som alle gjorde med meg. Jeg følte meg ydmyket. Jeg ville investere hver eneste krone jeg fikk på mine døtres utdanning. Jeg kjøpte ikke en gang en t-skjorte til meg selv, istedet kjøpte jeg bøker til døtrene.
Jeg ville bare at de skulle respektere meg.
Jeg var en rengjøringsarbeider.
Det var bare en dag igjen før min datters skoleavgift skulle betales, men jeg hadde ikke klarte å spare nok penger. Jeg kunne ikke jobbe den dagen, jeg satte meg ned ved siden av alt søppelet og forsøkte å skjule tårene mine.
Alle kollegaene så på meg, men ingen sa et eneste ord. Jeg hadde mislyktes, og jeg var fortvilet.
Jeg visste ikke hvordan jeg kunne møte mine døtres blikk når jeg fortalte at jeg hadde sviktet dem.
Jeg er født fattig. Jeg tror ikke at noe bra kan skje med et fattig menneske.
Etter jobb kom alle de andre rengjøringsmedarbeiderne til meg. De slo seg ned ved siden av meg og spurte om jeg så på dem som mine brødre. Før jeg svarte ga de meg dagslønnen sin. Da jeg nektet å ta i mot pengene sa de bare:
– Vi kommer til å sulte for deg i dag, men våre døtre må gå på skolen.
Jeg klarte ikke å svare dem. Den dagen vasket jeg meg ikke på vei hjem. Jeg gikk hjem som den rengjøringsarbeiderne jeg faktisk var.
Datteren min kommer snart til å ta eksamen på universitet, hun har en deltidsjobb. Døtrene mine lar meg ikke arbeide lengre. Tre av dem underviser. Den eldste tar ofte meg med til min gamle arbeidsplass og har alltid med mat til alle mine kollegaer. De ler og lurer på hvorfor hun gir dem mat så ofte. Da svarer hun:
– Alle dere sultet for meg den dagen for at jeg kunne bli den jeg er i dag. Be for meg og for at jeg skal kunne gi alle dere mat, hver dag.
I dag føler jeg ikke meg lenger som en fattig mann. Om man har fantastiske døtre, hvordan kan man da være fattig?»
Her kan du se det orginale innlegget som ble lastet opp på GMB Akashs Facebook-side:
Det kan være lett å glemme bort all ofringer foreldre gjør for barna sine.
Del gjerne denne historien med vennene dine på Facebook om også du synes at denne faren er et skikkelig forbilde.
