Dessverre ser det ut som at antall personer med spiseforstyrrelser rundt om i verden øker og i Norge er det også et problem. Hvor mange som er rammet er det ingen som vet, ettersom de aller fleste prøver å skjule det.
For nære blir det før eller senere åpenbart. Det å være nærstående til noen med anoreksi kan være veldig anstrengende.
Gemma Walker er en tenåringsjente fra Australia som i mange år slet med anoreksi. Foreldrene hennes så hjelpesløse på at deres datters kropp visnet bort.
– I blant satt jeg bare på gulvet ved siden av sengen hennes for å være nær henne, men vi kunne ikke gjøre noe ting, forteller Steve.
PS! Vi advarer for sterke bilder.
Da Gemma fylte 14 år veide hun 28 kilo. Foreldrene, som lenge før innså alvoret, kjørte datteren sin til sykehuset.
Legenes dom var tydelig: Om hun ikke fikk hjelp snart ville situasjonen raskt bli livstruende. Legene ga henne 48 timer igjen å leve.
– Jeg følte meg avstumpet, dagene bare smeltet inn i hverandre, og jeg håpet hver dag at jeg skulle få sovne inn rolig og stille i søvnen, forteller Gemma til den britiske avisen Daily Mail.
Men englene var ikke helt klare for å hente Gemma enda. I stedet ble hun igjen på sykehuset i noen uker.
Og det skulle bli flere akuttbesøk de neste sju årene som Gemma kjempet med spiseforstyrrelsene sine. To ganger ble hun også lagt inn på en psyskriatisk avdeling.
Gemma ble likevel ikke kvitt spiseforstyrrelsene – hun nektet fortsatt å spise.
Det hendte også at hun forsøkte å lure legene til å tro at hun hadde gått opp i vekt gjennom å smugle med seg gymvekter på kroppen.
Gemma fortsatte å skade seg selv, hun begynte også å skjære seg selv.
Faren hennes husker tilbake på sykdomsårene med skrekk og gru.
– Sju år er lang tid når man blir nødt til å se barnet sitt lide hver dag. Det er lang tid når du ser barnet bli avstumpet, mister stemmen sin, mister personligheten, hun ble til slutt bare en dødelig og ekkel besettelse.
Men til slutt snudde det – i hvert fall trodde familien det.
Gemma begynte å spise igjen, men hun nå gikk over til motsetningen. Hun kunne trykke i seg enorme mengder av mat, i blant 6500 kalorier på bare 20 minutter, for så å spy det ut.
Hun gikk fra ikke å spise noe til å bli rammet av bulimi.
– Rehabiliteringen min var veldig traumatisk, forteller hun.
Folk trodde Gemma hadde det bra ettersom hun gikk opp i vekt og så friskere ut, men bulimien hennes varte i nesten 18 måneder. Gemma gikk fra strenge regler til å slippe kontrollen totalt.
I samme periode ble vekten hennes tredoblet langsomt. Ved hjelp av sine nære og kjære klarte hun å ta det virkelige steget mot et sunnere liv.
Faren hennes foreslo at Gemma skulle skrive et adjøbrev til anoreksien.
I seks år holdt Gemma brevet gjemt i en skuff. For utenom den massive støtten hun fikk fra familien sin ville Gemma også takke kjæresten som støttet henne gjennom alt:
– Han er en av grunnene til at jeg fortsatt lever, sier Gemma.
Gemma har nå fått livgnisten tilbake og sier at hun har lagt sykdommen bak seg. Nå tar hun sine første steg mot et nytt og sunnere kapitel i livet.
– Det er en slik fantastisk og surrealistisk følelse, sier hun.
For å feire at seks måneder har gått siden hun begynte å leve igjen, laster hun opp bilder som viser den utrolige forvandlingen.
Det kan være en bra måte å gi seg selv litt ekstra selvtillit, men også for å vise andre i samme situasjon at det finnes en vei ut.
For en stund siden lansert også Gemma sitt eget hudpleiemerke. Med sin nyfunnede energi oppdagte Gemma at hun ville starte noe eget og nå håper hun på å gjøre en karriere innen kosmetikkbransjen.
Sterkt jobbet, Gemma!
Det er bare å se gjennom før- og ettbildene, så forstår man den tøffe kampen som Gemma har gått gjennom mot spiseforstyrrelsene.
Det er forferdelig at det kunne gå så langt, men reisen hennes er også et tydelig bevis på den viljen vi mennesker har i oss. Det er mulig å forandre på ting.
Nå fungerer Gemma dessuten som en inspirasjon for andre som fortsatt kjemper for å frigjøre seg fra spiseforstyrrelsenes utakknemlige grep, og hun gjør det med stolthet.
Del gjerne videre historien hennes om også du synes at Gemmas kamp er verdt å hylle og spre videre!
