Foto: TikTok

Gutt med Downs syndrom inviterer til 5-årsdag men bare 1 dukker opp – her er fortvilede mammaens bønn

Å skuffe sitt barn er det verste som finnes for en forelder. Det er smertefullt å se et barn bli såret, spesielt hvis man ikke har anelse om hva man skal gjøre for å gjøre det godt igjen. Følelsen av å ikke kunne trøste et barn er mange ganger lik følelsen av fortvilelse og desperasjon.

Uansett hvor mye en forelder forsøker, så kommer man aldri til å kunne beskytte sitt barn fra verdens alle urettferdigheter. Et eksempel på dette er en knust mamma som henvendte seg til det sosiale mediet TikTok for å forklare følelsen hun følte da alle utenom ett barn avstod fra å komme i hennes 5 år gamle sønns bursdag.

https://www.tiktok.com/@nosilla865/video/6869771680009538822

I videoen – publisert av brukeren Nosilla865 – sier den fortvilede mammaen med gråten i halsen:

”I helgen hadde vi en drop-in-feiring for min sønn som fylte fem år. Vet der hvor mange som kom?

En. Normalt ville det vært vondt for alle barn, men min sønn har Downs syndrom”.

Klippet av mammaen som forteller sin historie har allerede blitt vist mer enn 7 millioner ganger. Brukeren Nosilla865 sier at hun planla bursdagen nøye, slik at hennes sønn Jude skulle føle seg spesiell.

Hun fortsetter:

”Min sønn har Downs syndrom og da han ikke innså hva som skjedde så gjorde det vondt, men hva skjer når han innser?

”Hva skjer når han innser at han utelates med vilje?”, spør hun seg, i håp om støtte og råd fra omverdenen.

@nosilla865

Wow! Thank you for all the kind words! I honestly dont know what I’m doing with posting, but thank you for the love! I’ve felt it! ❤️ #bekind

♬ original sound – Nosilla865

Mammaens fortvilede ord i videoen gikk rett inn i hjertet hos mange av de som så klippet på internett. Det trenger ikke å sies at det var ekstremt mange mennesker som la igjen støttende meldinger og fine ord i kommentarfeltet. Mammaen fulgte senere opp innlegget med en video der hennes femåring spiste is og så glad og fornøyd ut, for å vise at han enda virket å ha det «greit» med situasjonen.

Forhåpentligvis følte han seg elsket der hjemme, og mammaen hadde kanskje fortalt om de fine ordene og gratulasjonene som folk skrev til ham i kommentarfeltet.

Det knuser hjertet mitt å se barn triste. Jeg kan bare håpe at Jude vet hvor mye hans mamma bryr seg om ham, og at han vokser opp med å føle seg trygg i seg selv i stedet for utelatt.

Takk for att du abonnerer!
Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen senere.

Meld deg på vårt nyhetsbrev