Etter å ha prøvd å bli gravide i en lang tid, bestemte paret seg for å kontakte lege. «Vi hadde fremdeles et håp, men jeg innså at jeg hadde problemer med å gå opp i vekt. Så jeg lurte, «hvordan skal jeg kunne bære på et barn?», sier Mandi.
At hun i tillegg led av Crohns sykdom, en sykdom som fører til betennelse i tarmkanalen, gjorde saken enda vanskeligere og mer komplisert.
Mandi og Tyler bestemte seg for å i stedet forsøke å adoptere. De meldte seg på ulike kurs for å bli godkjente adoptivforeldre og ba om at de en dag skulle få ta med et barn hjem som de skulle få kalle sitt.
Så kom då dagen de hadde lengtet etter.
«Når vi hadde blitt godkjente, samme uken, fikk vi en samtale om Hunter. Han var da åtte uker gammel», forteller Mandi til People.
Men gleden ble fort til en berg og dalbane av usikkerhet, blant annet fordi Hunter risikerte å havne hos en annen familie istedenfor.
I desember i fjor kom så den endelige beskjeden: Paret skulle få adoptere Hunter. Den 18. desember kledde den kommende familien på seg og dro til domstolen for å signere de offisielle dokumentene.
Da hendte det noe som nå har blitt skrevet om i hele verden og som har fått tusenvis av hjerter til å banke litt ekstra fort.
«På slutten av prosessen skulle dommeren annonsere Hunters nye navn, da de leste opp teksten snudde Hunter seg mot min mann og sa «pappa», forteller Mandi.
Reaksjonene i rettssalen lot ikke vente på seg. Hele rommet begynte å applaudere og mange tårer rant nedover kinnene til de som var til stede.
Mandi og Tyler var i begynnelsen litt skeptiske til adopsjonsprogrammet, men kjente at de fikk hjelp fra høyere makter.
«Vi ba om det, og det føltes som at gud ga oss det ekstra dyttet».
Uansett hva man måtte føle om gud, så er denne historien et fantastisk eksempel på hva livet kan by på om vi bare fortsetter å kjempe! For Mandi og Tyler kommer dette øyeblikket til å være et minne de bærer med seg resten av livet og forhåpentligvis kan det inspirere flere unge par som lengter etter barn!