Bloggeren Matthew Fray var gift i ni år før ekteskapet gikk i oppløsning. Da hadde han tatt kona for gitt altfor lenge.
Det er nemlig ikke bare de store tingene som kan få et ekteskap til å rakne, og nå deler Fray en åpent brev om feilene han gjorde. Dessverre kom selvinnsikten for sent.
Kjære verdiløse ektemann
Ja. Du.
Jeg vet ikke hva du tenker. Det er en eller en kombinasjon av følgende:
1. Jeg er ikke en verdiløs ektemann! Jeg jobber over 50 timer i uka for å betale vår husleie, våre biler, våre reiser, hennes smykker og barnas aktiviteter. Jeg elsker min kone og min familie!
2. Jeg er ikke en verdiløs ektemann! Jeg hadde gjort HVA SOM HELST for min kone.
3. Jeg er ikke en verdiløs ektemann! Jeg fikser alt i huset som må repareres. Jeg klipper gresset, går tur med hunden, tar ut søppel, bytter bleier og kjører barna til deres aktiviteter.
4. Jeg er ikke en verdiløs ektemann! Jeg sørger alltid for at min kone får orgasme når vi har sex, én gang i uken.
5. Jeg er ikke en veriløs ektemann! Jeg drikker ikke for mye, jeg bruker ikke dop, jeg trener, jeg slår henne ikke, jeg snakker ikke stygt til henne og jeg er aldri utro!
Hør nå. Jeg forstår. Du tror ikke at du er en verdiløs ektemann. Jeg beundrer deg for alt det gode du gjør og jeg applauderer deg for at du ofrer så mye for dine kone og/eller familie.
Men vet du hva? Hold kjeft. Du er en idiot og en verdiløs ektemann.
Jeg vet ikke alt man bør vite om ekteskap. Jeg vet kanskje ikke engang så mye. Men jeg vet en VELDIG viktig ting: Jeg er en idiot og jeg var en verdiløs ektemann.
Første påskedag i år tok min kone av seg sin ring etter ni års ekteskap og sa at hun skulle gå fra meg. Det gjorde vondt. Jeg mistet pusten. Jeg ble redd. Men jeg var ikke overrasket.
For vi (par) har mye mer kontroll enn hva vi tror.
Alle, menn og kvinner, må ta mer ansvar.
Og det skal jeg gjøre fra og med nå. Ta mer ansvar.
Temaet for dagen er:
Om jeg hadde vært den ektemannen som jeg burde ha vært i starten og i midten av vårt ekteskap, hadde vi noensinne kommet til det punktet der min kone hadde søkt andre steder for indre ro og glede?
Hun suger absolutt fordi hun avsluttet vårt ekteskap slik som hun gjorde, det kommer hun ikke unna.
Men her må jeg likevel ta litt mer ansvar, i det minste for en del, for posisjonen jeg befant meg i.
Jeg var IKKE en perfekt ektemann.
Jeg er ikke engang sikker på om jeg var en bra ektemann.
Jeg elsket henne. Jeg var snill mot henne. Jeg ville gjøre henne glad.
Jeg ville ta meg av henne og betale for henne. Jeg gikk til jobb hver dag for henne. Hun ga meg mening. Jeg ville være sammen med henne for alltid.
Men jeg var en idiot. En egoistisk idiot. Og mens jeg trodde at jeg gjorde opp for min oppførsel de to siste årene av vårt ekteskap, da jeg vokste og hun trakk seg tilbake, så var jeg en idiot av en ektemann de første sju årene.
Se på golfturneringen The Masters
Jeg visste det ikke da, men for fire år siden skjedde det noe som kom til å få stor betydning for livet mitt. Jeg så på finalen i golfturneringen The Masters, som anses for å være den mest populære turneringen i året for amerikanske golffans.
Som Ohio-innbygger vet jeg at tiden rundt påske og The Masters pleier å være preget av at været kan bli bra og man får noen fine dager.
Min ekskone elsker å være utendørs. Hun vokste opp på landet og å sitte inne på en solfylt dag er uakseptabelt for henne.
Som det pleier var det strålende vær ute da det var finale i The Masters. Vår sønn var knapt ett år gammel og min kone ville at vi som familie skulle nyte det fine været sammen.
Gå i nasjonalparken.
Dra til en dyrepark.
Gå i skogen.
Høres jo greit ut det?
Det synes jeg også.
Men akkurat denne søndagen hadde jeg ikke innsikt i det mislykkede ekteskapet og da hørtes det fullstendig urimelig ut.
Det gikk for seg omtrent slik:
Jeg: Elskling, jeg vil virkelig bare se på min favorittgolfturnering. Det er jo bare én gang i året.
Min kone: Jeg kan ikke forstå hvordan du kan sitte innendørs når det er så fint vær. Vil du ikke gå ut og gjøre noe morsomt med hele familien?
Jeg: Jeg vil ikke sitte inne når det er fint vær, jeg skulle ønske at det regnet. Selvsagt vil jeg gjøre noe morsomt med hele familien, men denne golfturneringen er jo bare én gang i året, og det er tilfeldigvis i akkurat i dag. Jeg vil se på den. Sorry.
Dette slo meg for noen måneder siden da turneringen var igang igjen.
Sendingen stod på, på tven i mitt hus. Men ingen var hjemme, hun hadde allerede dratt fra meg. Min sønn var borte. Jeg var der. Jeg var våken. Men jeg var ikke hjemme.
Jeg er fristet til å se hvem som vant den jævla turneringen det året. Ærlig talt, så husker jeg det ikke. Kanskje Justin Rose eller Adam Scott. Men hvem bryr seg?
Jeg valgte en golfturnering over å tilbringe dagen med min kone og min sønn.
Og vet du hva, du som mener at det høres helt greit ut, du er en idiot! Og en verdiløs ektemann, akkurat som meg.
Jeg begikk ekteskapets verste brudd, etter alt det opplagte som å være utro, slåss og lignende.
Jeg lot min kone være helt alene i vår ekteskap.
Det ser akkurat slik ut som den gjorde den søndagen for fire år siden.
Det er akkurat slik det ser ut når hun blir hjemme en fredagskveld for å passe på barna, vaske og se på Frustrerte fruer alene på sofaen mens du er ute med kompisene.
Det er akkurat slik det ser ut når hun spør om du vil legge deg sammen med henne en mandagskveld når det er fotballkamp, men du er altfor opptatt med å se på ditt favorittlag.
Det er akkurat slik det ser ut når hun spør om du vil bli med i selskap hos dine svigerforeldre, men du takker nei for å bli hjemme for å se på en film, spille tv-spill, golf eller poker.
Det er akkurat slik det ser ut når du går ut og bruker all din tid på å feste, tulle og ha det morsomt med venner og ikke engang tar hennes hånd eller hvisker hvor vakker hun er, eller ser henne i øynene fra andre siden av rommet og mimer ordene «Jeg elsker deg».
Det er akkurat slik det ser ut når du forlater sykehuset for å få en god natts søvn dagen deres sønn blir født, selv om hun ber deg om å bli.
Det er akkurat slik det ser ut når du ikke ser alle de byrdene hun bærer hver eneste dag for at du skal slippe. Lage tidsplaner, ta seg av huset, kjøpe gaver til bursdager, bryllup og skoleavslutnigner, holde huset rent og en million andre ting jeg fremdeles er for blind til å se, selv om jeg nå rydder opp i mitt tomme hus.
Det som var verst for meg å innse, var at man kan ha bare gode hensikter her i verden – du kan være snill, sjarmerede og villig til å ofre ting – men alt kan likevel ta slutt.
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner
Jeg har hørt ordtaket hele livet, men jeg visste ikke hva det betydde før nå.
Du vet, det er faktisk ganske komisk. Jeg kunne ha tatt opp den jævla golfturneringen.
Og det kan du også.
Vi er ødelagte mennesker. Vi er unyttige partnere.
Men gutter – det trenger vi ikke å være.
Brevet er oversatt og publisert med Matthew Frays tillatelse, her kan du lese orginalteksten.
Dette brevet burde være en viktig påminnelse for alle, uansett om man er gift, samboere eller kjærester. Et forhold må alltid ivaretas og jobbes med.
Del gjerne dette brevet videre på Facebook – kanskje du er med på å redde noens ekteskap.
