Bike’s patruljefrivillige har allerede funnet mer enn tusen stjålne sykler i Uleåborg.
Noen samler på frimerker, andre fisker. Ilkka Pulkkinen fra Uleåborg og hans partnere ser etter stjålne sykler og returnerer dem til sine rettmessige eiere. De har stiftet frivillighetsgruppen Bike’s Patrol nord i byen kjent for sine gode sykkelstier.
Utfordringen er imponerende rapportert av blant annet den britiske radioen BBC.
En stjålet sykkel kan du finne hvor som helst. Forlatt i skogen, kastet på havet, på et lager eller kanskje tyven har festet den på toppen av et tre. En av de mest typiske situasjonene er å legge de brukte syklene ut for salg på sosiale medier eller nettauksjon.
«Vi avtalte en «prøvekjøring» med raneren eller selgeren. Vi går kun for å sjekke sykkelen hvis vi er nesten sikre på at den er stjålet. Eieren vil gå med deg. Vi varsler alltid nødetatene på forhånd og handler etter myndighetenes anvisninger», sier Pulkkinen til Newsner.
Ifølge Pulkkinen varierer reaksjonene når en tyv, eller hans medskyldige, blir tatt. Det mest typiske er å leke dum og lure på hvordan sykkelen har blitt stjålet. En annen er at selgeren prøver å rømme på samme sykkel.
«De kan si at de selger en sykkel for en venn. Det er ganske vanlig, spesielt for rusmisbrukere, at de ikke selger sykkelen selv. De ser etter noen som mot en liten provisjon er villig til å gå og levere til kjøperen.»
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Ifølge Pulkkinen er det også noen tilfeller der selgeren til slutt direkte har innrømmet at han visste at sykkelen var stjålet. Også da hevdes det at det i utgangspunktet handles på vegne av en annen person.
«En normal person tyr ikke til makt eller trusler. De innser at Pekka nå er i deres hender, og gir opp sykkelen.»
Hvis du prøver å be om en kvittering for sykkelen, er det mest typiske svaret at den sendes via e-post. Selvfølgelig.
Ønsker å stille gjerningsmennene til ansvar
Ifølge Ilkka Pulkkinen har de lært å se an selgeren om det er verdt å fortsette oppgaven eller ikke. Om en person er påvirket av narkotika blir situasjonen raskt truende og voldelig.
Pulkkinen forteller at det har vært noen, men ikke alvorlige tilfeller. Heldigvis. Det har de tatt lærdom av.
«Vi sier at sykkelen ikke er det vi kjøper. Vi har ukjente personer, altså eierne, med oss. De kan ikke settes i trøbbel eller i fare. Hvis det ser ut til at ting går galt er det bedre å forlate situasjonen. Det er ikke registrert en eneste straffesak mot oss.»
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Bikes patruljering samarbeider med politiet. Pulkkinen sier at målet er at myndighetene skal komme til stedet for å bistå.
Når identifikasjonsmerkene og rammenummeret på sykkelen stemmer overens, informerer de frivillige politiet om at «produktet er i hånden og fyren er der».
«Hvis raneren alltid slippes løs gir det ingen mening. Da kan du gjøre dette i 20 år. Tyven må være redd for at dette faktisk får konsekvenser.»
Pulkkinen sier at målet med deres frivillige aktiviteter er å få slutt på det. Han anslår at sykkeltyveriene allerede har gått ned. Gruppemedlemmene har håpet på støtte fra for eksempel Oulu by og forsikringsselskaper.
Ifølge ham er forsikringspengene spart mye.
Bikes patrulje ønsker også endringer i loven. I tillegg til tyveri kan sykkeltyveri også klassifiseres som tyveri eller uautorisert bruk. Ifølge Pulkkinen skal det alltid være tyveri, som er en mer alvorlig tittel.
Fra et juridisk synspunkt påvirker eiendommens verdi eiendomsretten. Flere tiår gamle sykler er praktisk talt verdiløse.
Mange frivillige
Det hele startet sommeren 2022. Ilkka Pulkkinen har brakt ukrainske flyktninger til Finland. En gang fikk han en ung gutt fra Kärpi i Uleåborg et sted å leke.
Klubben sponser ny sykkel til nykommeren slik at han kan trene. Etter to uker ringte gutten til Pulkkinen å sa at sykkelen var stjålet.
«Jeg sa at Uleåborg ikke er en så stor by at den ikke kan finnes. Derfor la jeg inn en melding på Puskaradio i Uleåborg. Den gikk rundt en time, telefonen ringte og en eldre dame fortalte at en lignende sykkel hadde dukket opp på lageret kvelden før.»
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Lageret lå tilfeldigvis rett ved siden av Pulkkinen. På lageret fant han fire-fem andre sykler som han mistenkte hadde blitt stjålet. Pulkkinen forteller at han fant den eieren til alle i løpet av noen timer.
«Jeg lurer på om dette er så forbanna enkelt? Mens vi beveget oss rundt i landsbyen med vennene mine begynte vi å sjekke hvem som stjeler sykler, hvor de blir stjålet og hvor de lagres. I starten var vi tre, men 2. september 2022 var vi allerede 11. Den første helgen samlet vi inn 68 stjålne sykler.»
Nå er det allerede 27 frivillige undercover-sykkel-politimenn, inkludert teamet «Taalasmaa-familien». De frivillige, oppkalt etter en familie kjent for hemmelighetsfulle liv, oppmuntrer til sykkeltrafikk på balkongene deres.
De er nå rundt 450 stykker.
Ifølge Pulkkinen kommer 90 prosent av tipsene fra dem.
«I dag vet alle i Uleåborg at når en sykkel blir stjålet tar det ikke lang tid før vi vet hvor den er.»
Pulkkinen forteller at gruppens medlemmer turnerte på rundt 270 sykkellager i løpet av vinteren på invitasjon fra borettslag. Ifølge ham ble det funnet 550 stjålne sykler blant dem. I vår hentet de opp nesten 300 sykler fra havet til Oulu-markedet.
De håper på støtte fra byen for å etablere en magnetgruppe.
«1.800 sykler ble stjålet i Uleåborg i fjor og vi har funnet 1.300.»
Tyveriene har gått ned
Tyvene foretrekker dyre terrengsykler og elsykler. Ifølge Ilkka Pulkkinen er den dyreste sykkelen de har funnet en elsykkel verdt nesten 10.000 euro. Han forteller at de i Uleåborg har fungert som pengebruk.
«Vi har bevist at en utenlandsk liga kom til stedet. Rusmisbrukere leverte sykler og fikk stoffer i retur. Syklene ble lastet og bilen kjørte mot svenskegrensen.»
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Etter Pulkkinens vurdering omfatter de kriminelle personer fra de baltiske landene, Øst-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Han understreker at kriminalitet ikke bare drives av utlendinger, men at det er mange innfødte finner blant dem.
Ifølge Pulkkinen har politiet fått mange tips om kriminelle og ligaer gjennom dem. Han sier han forstår at politiets egne ressurser ikke strekker til for å jage sykkeltyver.
«Ja, jeg påstår at vi vil merke at det ikke stjeles sykler like mye lenger, hvis vi ikke tør.»
Frivillige får ikke kompensasjon for sitt arbeid. Ifølge Pulkkinen godtar de ikke engang finnerlønn. Noen bedrifter har støttet aktiviteten, for eksempel ved å tilby arbeidsklær. Det vil si refleksvester, hansker og lignende.
Pulkkinen forteller at de frivillige har vist problemet og omfanget av sykkeltyveri. Imidlertid kan gruppen, ifølge ham, ikke fortsette gratis på ubestemt tid.
Utholdenheten til gruppemedlemmene settes på prøve, og hobbyen er heller ikke gratis for dem.
«Vi har tre biler. Vi kjører tusen kilometer i uken. Alle bidrar med 20 euro av egen lomme per måned bare for drivstoff. Utgiftene er ikke store, men det handler om hvem det skal tilhøre. De vil tilhøre forsikringsselskap og tilbydere. Det som spiser mest er forsikringsselskapenes likegyldighet.»
Politiet takker for innsatsen
Etterforskningsleder Janne Koskela sier til Newsner at Uleåborg-politiet samarbeider med Bikes patrulje.
Det er imidlertid ikke en offisiell partner som for eksempel Kriminalofferhjelpen eller Nord-Finlands forlikskontor.
«Bikes patruljering gjør i grunnen en god jobb. Man må selvfølgelig alltid tenke seg godt om i deres aktiviteter også, slik at man ikke gjør seg skyldig i for eksempel å bryte rettigheter eller noe sånt.»
Koskela er ikke kjent med at det har vært noen kriminelle rapporter om aktivitetene til de frivillige. Han forteller at spillereglene er gjennomgått sammen. Ifølge Koskela er antallet sykler som har passert Bikes patruljer i løpet av driftsåret betydelig.
«Men er alle syklene stjålet? Jeg tviler sterkt på at det ikke er det. De har funnet mange sykler og mange er i kontakt med dem. Det er bra at det er slik aktivitet.»
Koskela anslår at noen mennesker lettere kan henvende seg til Bikes patruljer, i stedet for en offisiell kriminalitetsrapport. Men politiet etterforsker også sykkeltyverier selv hver uke, og har etterforsket dem selvstendig.
For eksempel kan stjålne sykler bli funnet i forbindelse med en husransaking knyttet til en annen forbrytelse.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Koskela anslår at andre forbrytelser kunne vært oppklart gjennom sykkeltyver funnet av frivillige. Hvis myndighetene leter etter sykkelen, kan en husransaking finne andre tyvegods.
«Noen ganger kan til og med speiderne på banen oppdage tyverisituasjoner. Selvfølgelig blir de alltid adressert.»
Spørsmålet om ressurser er imidlertid alltid reelt. Politiet må prioritere de tingene som skal etterforskes.
For eksempel går forbrytelser mot liv eller helse foran sykkeltyveri. Det tar politimannskap i en viss periode. Du kan ikke alltid investere eller konsentrere deg fullt ut om sykkeltyveri.
Koskela understreker imidlertid at sykkeltyveri er en form for kriminalitet som myndighetene prøver å ta tak i.
«Ikke alle forbrytelser kan noen gang oppklares, men å oppklare sykkeltyverier er også en viktig jobb og oppgave. Det er det politiet gjør og de lykkes. Du må alltid huske at politiet er den kompetente myndigheten i Finland for å etterforske forbrytelser knyttet til sykkeltyveri.»
LES OGSÅ: 3-åringen lover å gifte seg med sin barndomskjæreste – 20 år senere stiller han spørsmålet
