Kreftsyk pappa har bare uker igjen å leve – da «gifter» datteren seg så han får være med på den store dagen

Når de store hendelsene i livet skjer er det selvsagt at vi vil ha våre nære og kjære der ved vår side.

Dagen man blir forelder, tar eksamen, eller tar beslutningen om å gifte seg – da er det også elskede familie som står i fokus.

Men da Megan Roy fikk vite at faren hennes var dødssyk med kreft, og bare hadde kort tid igjen på jorden tok hun en drastisk beslutning.

Hun visste at han aldri skulle få oppleve dagen da hun skulle få gifte seg, så for å få bilder fra hennes «bryllupsdag», skapte hun en helt makeløs dag for seg selv men fremfor alt sin pappa.

Jeg vil ikke engang tenke på at moren min ikke skulle være der for meg ved de store hendelsene i livet.

Det er hennes trygge og varme hånd jeg vil holde i når det stormer, og når livet er på topp.

Så bare tanken på å være uten henne knuser hjertet mitt.

For Megan Roy ble faren hennes sin kamp mot kreften en vanskelig tid.

I februar 2019 fikk hun høre det ingen ønsker å høre fra en slektning.

Hennes elskede pappa hadde vært syk en stund men hadde bare trodd det var på grunn av allergi.

Men etter en undersøkelse kom beskjeden – han hadde fått kreft.

Beskjeden knuste familien, som ikke visste hva de skulle gjøre, annet enn å forsøke å være der for han under den vanskelige tiden.

Det var først en stund senere Meghan fikk vite at faren hennes hadde hatt en mistanke om at situasjonen var annerledes.

«Legen fant en klump i halsen og bestemte at de trengte en biopsi. Han gjorde dette uten å fortelle det til noen, fordi han ikke ville at vi skulle bekymre oss for ham. Resultatene kom tilbake at det var kreft, og han trengte å se en onkologi for en skanning og få en behandlingsplan umiddelbart», forteller datteren til nettstedet Love what matters.

Tøff behandling

Etter undersøkelsen konstaterte legene at faren hadde tredjegrads hudkreft.

En operasjon var livsviktig og et par dager etter beskjeden tok legene bort så mye de kunne.

Faren fikk dessuten gjennomgå strålebehandling for å øke sjansen for at kreften skulle forsvinne.

«Han led gjennom to måneder med cellegift og stråling. Cellegiften gjorde han svak og trøtt. Strålingen brente halsen hans. Dette gjorde det vanskelig for han å spise eller svelge. Kort tid etter behandlingen ble det lagt en sonde slik at han kunne få den ernæringen han trengte. Det var vanskelig å se han ha det vondt, men han forble positiv og gikk gjennom prosessen med latter og en glad holdning, til tross for omstendighetene,» forteller datteren.

Legene var positive og trodde at faren kunne bli frisk.

Å se han kjempe var vanskelig for hele familien, men de ville være like positive som han.

«Men etter noen måneder med brutal behandling ble han erklært frisk og vi feiret. Livet gikk tilbake til det normale. Mamma og pappa gikk på konsert igjen, reiste litt og trivdes så godt de kunne ettersom pappa endelig kjente seg sterk og frisk. Det var ingenting å bekymre seg for lenger, og det var vi takknemlige for. Vi begynte å sette mer pris på hverandre og innså hvor raskt livet kan endre seg på et øyeblikk. Og det gjorde det. På nytt».

Kreften kom tilbake

I 2018 kom marerittbeskjeden etter alt faren hadde gått gjennom.

«Moren min kom uventet inn gjennom ytterdøren min den 23. mars 2018 og jeg kunne se det i ansiktet hennes. Noe var feil. «Pappas kreft er tilbake. Og det er i tykktarmen hans».

«Jeg tror ikke engang at jeg bearbeidet det hun sa. Jeg husker at jeg gråt fordi jeg visste at noe var feil, men jeg tror ikke at jeg forsto akkurat hvilke ord det var som hadde kommet ut av munnen hennes. Etter noen minutter, da sjokket forsvant, forklarte hun det igjen. «Kreften hans er tilbake og det er ikke bra.» Jeg visste at denne gangen ville bli annerledes».

Og det ble det også.

Faren hennes hadde tatt seg av legebesøkene akkurat som før, men en dag hadde legene oppdaget at kreften var tilbake.

Han var desperat.

Sykdommen var mer aggressiv

Kreften hadde kommet tilbake og blitt mer aggressiv enn tidligere.

Den hadde nå tatt seg forbi hans hals, og spredd seg til hans tykktarm, lunger og lever.

«Legene diagnostiserte han, denne gangen med stadie 4 og ga han omtrent 8-12 måneder å leve, med behandling. Det har gått 3 år siden vi først satt der i legeværelset og jeg er fremdeles ikke sikker på hvordan jeg skal bearbeide det. Vi gikk fra at han var glad og frisk for noen dager siden til at noen sa til oss at faren vår kanskje ikke skulle finnes på jorden neste år. Å få slike nyheter kjennes som å forsøke å våkne opp fra en fryktelig drøm.», sier datteren til Love what matters.

En stund etter skulle faren igjen besøke legene for å få vite mer om resultatene fra de siste undersøkelsene. De ville dessuten diskutere hvilken behandling som ville være det beste for å hjelpe han.

De undersøkte han og familien skulle komme tilbake en kort tid senere.

De trodde at legene nå skulle gi klarsignal for å sette igang en behandlingsplan, men det var for sent.

Legenes harde beskjed

Kreften hadde allerede rukket å spre seg for mye i faren sin kropp.

Nå hadde sykdommen spredt seg til hjertet hans, og det var ingenting de kunne gjøre var beskjeden fra legene.

«Våre hjerter var kløvet i to. Pappa kom til oss, tilbragte noen sørgelige dager hjemme. Han hadde liv å leve og han skulle ikke sløse bort noe tid. Vi tilbrakte dager med å golde, shoppe blomster og fuglebad (på hans forespørsel), lytte på musikk og planlegge arrangementer som konserter, familiebilder og basketballkamper. Vi tenkte på nuet og gikk videre dag for dag».

Det var da Meghan begynte å tenke seg om.

Faren hennes skulle ikke være der i framtiden ved de store hendelsene i livet hennes.

Megan var på det tidspunktet singel og hadde ingen barn – men hun drømte om å endre på det.

Hun forteller hvordan hun lenge hadde ønsket på et tidspunkt gifte seg og få barn.

Men disse to hendelsene skulle aldri faren hennes få være med på.

Han skulle aldri få se henne gå ned altergangen, eller møte sine framtidige barnebarn.

Det var da Megan fikk en idé.

Arrangerte «falskt bryllup»

Hun visste at faren ikke skulle få være med, men det stoppet han jo ikke fra å faktisk få medvirke ved en seremoni.

Megan som var singel skapte derfor bare et bryllup.

Hun skulle ikke si ja til en mann – hun skulle få ha faren sin ved sin side og få gå ved siden av han ned til alteret.

«Så, vi gjorde det. Jeg kjøpte en kjole, klippet pappas hår, hjalp han å plukke ut en lilla skjorte, og sammen med familien vår og de som hjalp til hadde vi det vi nå kaller vårt «falskt bryllup». Vi møttes på stedet, tok en første titt da jeg hadde på meg kjolen, gikk ned midtgangen sammen, danset til sangen jeg alltid hadde drømt om å danse til med ham, vi gråt mange tårer og lo sammen, sier hun til Love what matters.

«Det var såklart ikke hva vi hadde forstilt oss men vi dedikerte dagen til oss selv. Vårt forhold. Vårt spesielle, ufullkomne men morsomme og kjærlighetsfulle bånd. Vi stod i en ring med vår familie og holdt hender når vi ba om et mirakel og mer tid sammen. Jeg sa til han: ‘Det her er bare en øvelse til den virkelige dagen‘. Selv om vi begge visste at det sannsynligvis ikke var sant. Og mens vi danset takket jeg Gud for han. For den gråhårede, dumme, godhjertede pappaen som jeg fikk elske i 23 år. Jeg ville stå i det øyeblikket for alltid. Ingenting annet spilte noen rolle i den tiden. Ingen kreft, anger, sorg eller redsel sto i veien for hvor mye vi elsket hverandre. Så velsignet vi var for at alt ble så perfekt».

Døde uker etter «brylluppet»

Megan hyret også inn en profesjonell filmfotograf som var med hele dagen.

Uker etter brylluppet fikk hun vise resultatet for faren sin som da lå på sykehus.

Begge ble de ekstremt rørt av videoen som viste dagen akkurat slik den hadde vært – full av glede, tårer og kjærlighet.

«Vår tid gikk mot sin slutt og vi visste det. Vi var ikke klare for å gi slipp på han, men han fortalte at selv om han var lei seg så var han glad for alt han hadde fått gjøre. Han levde livet sitt som han ville. Og selv om vi ba om mer tid, hadde vi fått fred med å vite at han ikke lenger skulle være syk og han snart skulle være i himmelen».

Bare en kort tid senere fikk familien ta et siste farvel og se deres elskede familiemedlem ta et siste åndedrag.

«Ta ikke livet for gitt. Dans med faren din. Ring moren din. Ha det moro og ta ikke ting altfor alvorlig. Livet er fult av opp- og nedturer, vi kan like gjerne le og nyte reisen så lenge vi kan», sier datteren til Love what matters.

Se klippet her fra den vakre «bryllupsdagen». Mine tårer renner nedover kinnene mine mens jeg ser på dette!

Du har så rett Meghan, vi får være mer klare for hverandre! Ta aldri noe eller noen for gitt!

Exit mobile version