Det er ikke tilfeldig at menneskene har et utrolig sterkt indre ønske om å beskytte nyfødte barn. Det er noe som naturen har gitt oss, som er å hjelp vår art til å fortsette å bli flere og sørge for at de mest utsatte blant oss får den omsorgen de så desperat trenger.
Derfor er tanken på å være noe annet enn absolutt hundre prosent skånsom mot en nyfødt helt utenkelig. Enkelt sagt er vi ofte ekstra forsiktige med nyfødte ettersom vi vet at vi må være det.
Derfor er det både sjokkerende og skremmende at da Kristal Amezquita fødte sitt barn, så skal legen som håndterte barnet ha mistet det, ifølge Kristal. Hva som skal være enda verre er at han så skal ha fortalt Kristal han hun var ung nok til å få flere barn. Det er hennes historie om hva som skjedde.
Ifølge opplysninger var Amezquitas graviditet vanskelig. Hun var bare i 21. uke i graviditeten da hun ble innlagt på sykehus i april. Smertene i magen hadde blitt for mye, og sykepleierne ringte fort til en lege.
Kristal gir sitt bilde av hva som skjedde i en blogg på Love What Matters: «Han sa til meg at membranen i vannet stod ut og vannet lekket ut teknisk sett var jeg allerede i fødselsstadiet – riene jeg opplevde var sammentrekninger), vannet Ian trengte for å overleve var på vei ut. Han sa at livmorhalsen hadde åpnet seg og at morkaken hadde kommet i kontakt med vaginalkanalen, hvilket forårsaket en infeksjon. Jeg var på vei til å slåss mot en infeksjon og jeg hadde to alternativ på dette tidspunktet».
”En: Fremskynde graviditeten, eller to: La kroppen min få ta sin tid. HVA. I. HELVETE. Jeg var hjerteknust, mitt hjerte verket, hele min verden ble snudd på hodet. Hvordan gikk jeg fra å være så opphøyet til å gå inn i uke 21 og se mitt barn vokse i magen, til å vite at jeg ikke kan forlate sykehuset med ham?»
Amezquita sa til legen at hun ville velge det andre alternativet. Hun fortsatte: «Jeg opplevde fremdeles sammentrekninger og de ble mange fler, så sykepleieren spurte om jeg ville han en bedøvelse i ryggen. Etter å ha fått epidural, kom kateteret».
«Jeg fikk kateteret og omtrent en halvtime senere kjente jeg meg så ubekvem, jeg hadde vondt og mitt hjerte var knust. Jeg ringte til sykepleieren ettersom jeg sa til henne at jeg ville ha kateter, jeg kunne kjenne den, men hun sa at jeg hadde epidural, så jeg burde ikke kjenne noe. Mens hun og legen kontrollerte meg, gikk vannet. Det var da jeg mistet det helt. Jeg visste at dette virkelig skjedde, jeg mistet virkelig barnet mitt.»
Amezquita ble flyttet til en annen seng, hvor hun begynte fødselen. «Etter to press ble jeg spurte om jeg ville holde ham, men jeg ville få ut morkaken først», forklarte hun.
I neste øyeblikk satt Amezquita igjen med et minne som hun for alltid kommer til å huske. Sånn gikk det, ifølge hennes blogginnlegg:
«Jeg var så sjokkert, legen som tok imot Ian mistet ham da han kom ut, og fortsatte å si til meg: «Det er grei, du er ung, du kommer til å få flere, DU er ok». Hvordan kan du si til meg at jeg er ok, når jeg nettopp har mistet min sønn?! Jeg kunne ikke forstå hva som nettopp hadde skjedd», skriver hun.
Og fortsetter:
«Min mamma sa at hun følte at han skulle slenges ut med alt skrap – sånn legen håndterte Ian. Ettersom Ian var så liten, gled han liksom ut med en gang og de mislykkes å fange ham».
Ian veide bare rett under 300 gram. Amezquita skriver: «Han er aldri glemt og han er alltid med oss i våre tanker og bønner. Jeg vet at han er i mitt hjerte og det gir meg trøst».
Det er uklart hvordan det aktuelle sykehuset stiller seg til anklagelsene.
Kristal, vi er så lei oss for det som har skjedd.
Hvil i fred, lille Ian. Del denne artikkelen på Facebook for å sende tanker til familien.
