I politiyrket inngår det å se en hel del tristhet som kan sette spor. Det som gjør det hele verdt det er muligheten til å hjelpe og i blant redde folk.
Det er dog bare de skikkelig empatiske menneskene som blir bra politibetjenter. Reneeshia McIntyre og Delia Pesina er eksempel på det. De ble virkelig politi av riktig grunn.
Noe politibetjent Reneeshia McIntyre aldri vil glemme er da hun og hennes kollega Delia var på en vanlig runde i et utsatt bomoråde i Dallas.
Begge reagerte på en liten toåring som lekte utenfor et hus, og som gjerne ville ha deres oppmerksomhet.
2-åringen vil vise noe grusomt
Toåringen ville vise de noe, og ba de følge etter. Det var som om barnet ventet på at politiet skulle dukke opp.
«Den der 2-åringen inviterte oss inn,» forteller Reneeshia.
Toåringen var for liten til å forklare hva det gjaldt, og ettersom politiet fikk en dårlig magefølelse fulgte de etter.
Barnet ledet de inn til en leilighet der en livredd mamma satt.
«Moren begynte å snakke med oss og det ene første til det andre… Jeg spurte moren hvor lenge de hadde bodd der og hun sa noen måneder. Mitt første instinkt var at de nettopp hadde flyttet inn fordi det bokstavelig talt ikke var noe inni leiligheten.»
Kvinnen sa ikke mye mer der og da. Det var som om hun skjulte noe.
«Vi leste hverandres tanker»
Da Delia og Reneeshia forlot boligen så de på hverandre.
«Vi leste på en måte hverandres tanker. Vi er partnere, og jeg sa umiddelbart til henne «Vi kommer tilbake, eller hva?» Vi skulle ta hånd om det,» sier Reneeshia.
Politiet forstod av kvinnen levde i skrekk og frykt for en voldelig eks. Og selv om det ikke var «deres jobb» å fikse et ordentlig hjem til henne og barnet, så valgte de å gjøre nettopp det.
Handlet utenfor regelboken
Politiet reiste og handlet alt man trenger for en funksjonell bolig. De handlet også bleier og mat til barna, og kjørte alt hjem til kvinnen, som de organiserte en ny og trygg adresse til.
Barna, som tidligere delte på madrasser, fikk nå hver sin seng, leker og nødvendigheter, og moren fikk sin trygghet.
«Jeg kan ikke en gang si hvor takknemlig jeg er,» sa kvinnen etterpå.
