Mamma gråter seg i søvn etter sønnens død – våkner på natta og finner den andre gutten livløs under trappa

Å miste et barn er en forelders verste mareritt. Fra den dagen man blir mamma eller pappa er bekymringen for at noe skal skje konstant til stede, og sorgen når det skjer dem noe kan ikke måle seg med noe annet.

Det er av disse grunner jeg føler den sterkeste sympatien for mamma Rosemary Davies. Rett etter at hun mistet sin 29 år gamle sønn Scott, våknet hun opp midt på natta, og fant den andre sønnen død.

Rosemary Davies, fra Wales, ble knust da hun fikk beskjeden om at hennes 29 år gamle sønn Scott hadde dødd av det de mistenkte var en overdose.

Scott jobbet på fabrikk og hadde lenge tenkt på å legge seg selv inn på et avrusning, men han kom aldri så langt.

Da Scotts eldre bror fikk nyheten, skyndte han seg hjem til moren sin for å trøste henne.

”Så at det kom tykt blod ut av Roberts munn”

De satt oppe og pratet halve natten, helt til moren Rosemary bestemte seg for å prøve å sove. Hun gjorde først klart en soveplass til Robert og hans kjæreste Fallon i stuen. Overfor The Sun forteller Rosemary at hun prøvde å ikke vekke paret av at hun gråt seg selv i søvne. Etter noen timer var det dog Rosemary som hørte en lyd.

«07.55 på morgenen hørte jeg at Fallon skrek i underetasjen. Jeg sprang ned og så at det kom tykt blod ut av Roberts munn, og kroppen hans var iskald», forteller Rosemary fortvilet.

Roberts stepappa og ambulansepersonell prøvde gjenopplivning, men livet stod ikke til å redde, det var for sent.

Felles begravelse for begge sønnene

Rosemary forteller at hun løp rett ut i gata og skrek. Hun hadde mistet to av sine sønner, og smerten var total

Senere ble det avholdt en felles begravelse for begge Rosemarys gutter. Hun forteller at selv om smerten og sorgen er altoppslukende, så skal hun beholde styrken for sine andre barn, og for Scotts seks år gamle sønn Leo.

Den smerten denne stakkars moren måtte lide seg gjennom kan jeg aldri forestille meg. Mine tanker går til familien. La dette være en påminnelse om å være takknemlige for de vi har, og for livet.