Maren Walvik Johnsen fikk en feiltolket celleprøve som gjorde at kreften ikke ble oppdaget i tide.
Det var i 2021 at Maren oppdaget at hun hadde livmorhalskreft. Siden delte hun åpent om sykdommen og kjempet for å verne unge kvinner mot livmorhalskreft.
Den første celleprøven tok hun som 25-åring, men det var denne som ble feiltolket.
Ikke før to år senere ble kreften oppdaget, og da hadde den spredd seg.
I TV 2 serien «Norge bak fasaden» delte Walvik Johnsen sin historie.
Historien bevegevet oss dypt og skapte stor debatt rundt dagens system for undersøkelser av celleprøver.
For snart to måneder siden sovnet Maren stille inn med familien rundt seg, 29 år gammel.
Det er ingen tvil om hun har satt sine spor hos oss og omverdenen.
På nyåret var Walvik Johnsen sammen med sin far Kjetil, gjest hos God morgen Norge for å spre kunnskap om livmorhalskreft.
Marens pappa hos God morgen Norge
Mandag 14. august var pappa Kjetil igjen i studio hos morgenprogrammet, denne gangen uten Maren.
«Dere skulle vært to her for å fortelle en helt annen historie», sier programleder Desta Marie Bedeer til Kjetil.
«Sånn ble det ikke. Maren hadde et ønske om at du skulle være her. Og at du skulle fortsette å fortelle hennes historie», fortsetter Desta.
«Og derfor er jeg her i dag», sier Kjetil som videre understreker at det er ganske tøft å sitte der.
«Sist jeg var i studio satt Maren der og jeg her», sier han og peker på sofaen han sitter i.
«Og nå er hun ikke her. I hvert fall ikke fysisk, men jeg føler likevel at hun er her og heier litt på meg akkurat nå».
– Hun mente hun var heldig
«Når man tenker på det å skulle få en kreftdiagnose, så tenker man at det bare er negativt og urettferdig. Det er tøft, og det kan få det tragiske utfallet som det fikk for Maren. Likevel betegnet Maren seg som heldig, også da hun var syk. Hva mente hun med det?», spør Beeder.
«Hun mente hun var heldig som hadde fått livet i gave. Jeg husker hun sa til meg tidligere i sykdomsforløpet at «vet du pappa, jeg føler meg heldig. Tenk så heldig, jeg ville ikke byttet liv med noen», sier Kjetil.
Kjetil forteller at Maren satt så pris på at hun fikk 29 fine år, og fått opplevd mye og lært seg å sette pris på det.
«Derfor definerte hun seg som heldig. Og det er klart at det har hjulpet oss voldsomt».
Urnenedsettelsen til Maren var bare for de nærmeste hvor de lot seg ta innover alvoret.
«Det ble mye følelser, men fortsatt så kjenner jeg også på en glede. En glede over at vi fikk ha Maren i livene våre i 29 år. Og det er den følelsen som er viktigst, og den som overskygger det aller meste. Heldigvis,» sier Kjetil.
For en klok og fin pappa. Så fint og viktig at du fortsetter å fortelle Marens historie. Varme klemmer til deg og dine.
