historien handler om en mor som skriver et brev til sin datter, der hun forbereder datteren på hva hun kan forvente når moren blir gammel.
Alle burde lese dette, for vi blir jo alle gamle på et visst punkt i livet. Les historien nedenfor og del den gjerne med dine venner når du der ferdig!
En mors brev til sin datter
«Min kjære datter,
Dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg om å være tålmodig, men mest av alt, jeg vil at du skal forstå hva jeg går gjennom. Hvis jeg gjentar det samme tusen ganger når vi snakker, må du ikke forstyrre meg og si: «Du sa akkurat det samme for et minutt siden». Bare hør, så er du grei. Prøv å huske de gangene du var barn, og jeg pleide å lese den samme historien for deg natt etter natt til du sovnet.
Når jeg ikke vil bade, ikke bli sint og ikke skjell meg. Husker du hvordan jeg måtte løpe rundt og finne unnskyldninger for å tvinge deg til å svømme når du var en liten jente?
Når du ser hvor hardt jeg kjemper for å forstå datamaskiner og moderne mobiltelefoner, og hva vet jeg, gi meg tid til å prøve å forstå, og ikke gi meg det blikket… Husk min skatt, hvor tålmodig jeg var da jeg lærte deg å gjøre ting som å spise pent, ha på seg klær, kaste håret og ta vare på livets utfordringer hver dag … Dagen du ser at jeg blir gammel ber jeg deg om å være tålmodig, men mest av alt, at prøver du å forstå hva jeg går gjennom.
“Jeg elsker deg…”
Hvis jeg jevnlig mister tråden når vi snakker om noe, gi meg tid til å komme tilbake til det rette emnet, og hvis jeg ikke klarer å gjøre det, ikke bli rastløs, utålmodig eller arrogant. Bare vet i ditt hjerte at det viktigste for meg er å være med deg.
Og når mine gamle, trette ben ikke tillater meg å bevege meg like fort som før, gi meg hånden din på samme måte som jeg ga deg hånden min når du lærte å gå.
Når disse dager kommer, må du ikke være trist, du må bare være med meg og vise meg kjærlighet når jeg nærmer seg livets ende. Jeg setter pris på og takker for all tid og glede vi har delt sammen. Med et stort smil og med all den kjærligheten jeg har til deg, vil jeg bare si at jeg elsker deg, min vakre datter.»
Vi skylder foreldrene våre alt, og når de blir litt eldre, kan rollene våres endres, da de kan trenge mye hjelp og pleie. De har båret oss gjennom livet, og derfor fortjener de betingelsesløs kjærlighet og respekt.
Del denne historien på Facebook for å hylle alle de fantastiske foreldre er ute!