Doug og Melanie Pritchard hadde vært gift i tre år og ventet et nytt familiemedlem. Alt gikk bra under graviditeten.
Men under fødselen gikk det skeis. Melanie ble rammet av fostervannsemboli og sluttet å puste. Til tross for at legene ruste i vei med moren til operasjonssalen fikk de ikke liv i Melanie.
Hjertet hennes sluttet å slå, og hun ble erklært klinsk død. Legene fortalte at Melanie trengte en hjerte- eller lungetransplantasjon, og at selv om hun overlevde ville hun ha nevrologiske problemer resten av livet. De klarte til slutt å gjenopplive Melanie og få i gang hjertet, men det så fortsatt dystert ut.
– Min kone var klinisk død da min datter ble født, sier Doug og fortsetter:
– Den første tanken min var jeg skulle bli enkemann, sier Doug.
Legene ba Doug forberede seg på å ta farvel med sin kone. Det var da han lente seg over kona og ga henne en siste hilsen.
– Om du har noe kampglød igjen i kroppen, fortsett og kjemp, hvisket han til Melanie.
Og det virker som disse små ordene på en eller annen måte ga Melanie styrken som trengtes. Nesten 24 timer etter at Melanie sovnet inn, så åpnet hun øynene igjen. Doug viste henne et bilde av datteren deres, Gabriella, som mot alle odds hadde overlevd det akutte keisersnittet da Melanie kjempet for livet sitt. Lykken som paret må ha kjent på er det nok knapt mulig å beskrive.
Noen timer etter at hun våknet opp kunne Melanie puste på egen hånd. Hun trengte ingen transplantasjon, som legene trodde. Hun klarte seg til og med uten medisiner. Kun en uke senere kunne hun mirakuløst dra hjem til familien sin.
– Hennes gjeninnhenting er et mirakel. At hun lever er et mirakel, sier Doug.
Er det ikke er mirakel at Melanie overlevde dette? Jeg må også løfte fram legepersonalet som gjorde sitt ytterste for at denne flotte moren ikke måtte ta farvel for tidlig i livet. Bra jobbet!
Del gjerne om du tror at mirakel inntreffer for de som tror på dem! Jeg ønsker denne fine familie alt hell og lykke i livet!