Tweet about this on Twitter Pin on Pinterest Share on Facebook

Moren dumper barnet på grunn av hans hode – fire år senere banker det på døren til barnehjemmet

Dette er historien om Dima Kalekin fra Ukraina. Han husker ikke sine biologiske foreldre.

Dima ble født med diagnosen vannhode og da foreldrene fikk se sønnen sin tok de et hjerteløst valg.

De forlot sykehuset uten Dima og kom aldri tilbake. Den lille gutten ble flyttet til et barnehjem for funksjonshemmede barn i Krematorsk øst i landet, skriver den ukrainske avisen Fakty i Kommentarii

Fire år senere kan Dima hverken spise med bestikk eller gå. På barnehjemmet begynte de ansatte å miste håpet om at den lille gutten skulle utvikle seg normalt. De var overrasket av at han kunne snakke – og at han hadde overlevd så lenge.

Og til tross for at Dima kjempet mot alle odds, overrasket han verden nok en gang.

Da krig og konflikt brøt ut i østre Ukraina i begynnelsen av 2014 ble Dima plutselig utsatt for en helt annen fare. Sammen med tusenvis av sivile og andre foreldreløse barn ble de nødt til å søke tilflukt.

Barnehjemmet lå midt i området som partene kranglet om, men ingen ville ta ansvar for å evakuere det.

Gjennom en hel uke ble barna og de ansatte tvunget til å fly fra sted til sted, uten nok vann, mat eller medisiner. Etter hvert oppdaget likevel en gruppe separatister hvor ille det stod til med barna, og de ble tatt hånd om av ukrainske myndigheter. 

Barna havnet på et sykehus i Charkiv. Da en lege fikk se Dima, begynte tårene å renne. Flukten fra krigen hadde vært en stor påkjenning for gutten.

Legen trodde ikke at Dima ville overleve i det krigsrammede landet, og personalet var så desperate at de tok kontakt med en prest som kunne be for den unge gutten, skriver Hefty

Heldigvis var lykken på Dimas side. Han og de andre barna havnet på et nytt barnehjem og etter noen uker kom det er par på besøk. Ernest og Ruth Chaves fra Vermont i USA ønsket å adoptere et barn. De hadde hørt om krigen og ønsket derfor å hjelpe et barn fra nettopp dette landet.

Da de fikk se Dima, var det ikke tvil om hvem som skulle få bli med dem hjem.

Ikke bare skulle Dima få nye foreldre, men han fikk også søsken.

Ernest og Ruth hadde nemlig sju adoptivbarn fra før, og med deres erfaring gikk adopsjonen raskt.

Bare to måneder etter at de hadde møttes for første gang var Dima på plass i sitt nye hjem.

De ga han også navnet Zebadiah Chaves.

Hans utvikling gikk umiddelbart raskere, og etter bare noen dager klarte han å spise med skje.

Den døende gutten som hadde forlatt Ukraina var nå et helt nytt menneske.

Han kunne snakke både ukrainsk og engelsk og hadde lært seg å gå.

Amerikanske leger mener at sykdommen ikke har gitt ytterligere skader i hjerne og de mener at han vil utvikle seg normalt.

For en inspirerende lite gutt! Zebadiah har en lang vei å gå, og må trolig gjennom flere operasjoner, men han har vist gang på gang at det skal mye til for å stoppe han! Nå har han også en fantastisk familie som er glad i han og hjelper han på veien.

Del gjerne denne historien videre med alle du kjenner på Facebook 🙂

 
 

Les mer om...