Paret Aaron og Rachel Halbert hadde alltid ønsket å bli foreldre, men når Rachel ikke kunne bli gravid kom de fram til at de istedenfor skulle adoptere.
De ville tilby et hjem til et barn som ellers kanskje ikke hadde fått en mamma og en pappa. Snart bestemte de seg derfor for å adoptere to mørkhudede små barn, en gutt og en jente.
Hos sin nye familie ble barna overøst med kjærlighet og omsorg, men avgjørelsen skapte en del reaksjoner.
”Vi visste, spesielt i de amerikanske sørstatene, at et lyshudet par med mørkhudede barn kom til å skape en del ulike reaksjoner. Det kommer alltid til å finnes en eldre, hvit kvinne på matbutikken som ser på oss med ren avsky, eller en afro-amerikansk mor som ser på oss og bare rister på hodet», forteller Aaron i Washington Post.
Aaron og Rachel brydde seg ikke. De skulle ikke la hverdagsrasisme stå i veien, de var veldig stolte og lykkelig over sin lille familie. Og slik skulle det forbli!
Historien kunne sluttet der, for den nye familien var lykkelige og de to barna vokste fort!
Men da paret fikk høre snakk om embryoadopsjoner, bestemte de seg for å adoptere flere barn. Ettersom de ville at barna skulle passe inn med sine adopterte søsken, bestemte de seg også for å velge to afro-amerikanske tvillingembryoer som hadde vært nedfrosne i 15 år.
”De hadde forståelse for våre tanker rundt hvordan våre barn skulle «matche» og de var veldig hjelpsomme til vår beslutning om å velge afro-amerikansk embryo, skriver Aaron.
Men snart skulle ting bli snudd helt på hodet.
Etter seks uker var det nemlig tid for å besøke legen for å se hvordan det gikk med parets embryo. Det de ikke visste var at en skikkelig overraskelse ventet på dem. Et av embryoene hadde delt seg i to.
”Vi begynte å beskrive alt til vår doktor på spansk. Han spurte oss om vi var sikre på at vi hadde satt in to embryo. Ja, det er vi så klart sikre på, svarte vi. Da viste det seg at et av disse embryoene hadde delt seg i to i Rachels livmor», forteller Aaron.
Det viste seg at Rachel var gravid, men ikke med tvillinger – med trillinger!
Til slutt hadde den store dagen kommet og fødselen gikk bra. Snart var Aaron og Rachel foreldre til fem mørkhudede små barn.
Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.
”Det varmer i hjertet å se alle våre venner og familie uttrykke en overveldende støtte til vår familie og den uvanlige måten vi har bygd den på. Vi lever bare ut vår drøm. En drøm som kanskje ikke ser ut som den gjenomsnittelige familien, men en som vi er takknemlige for at kunne bli virkelighet i lys av vårt lands historie», sier Aaron og fortsetter:
”Jeg kjente ren glede under graviditeten da jeg så på min sønn og datter, med hans mørkebrune hud og henne med det krøllete håret og lysbrune hud, kysse min lyshudede kones voksende mage. Hver kveld sa de god natt til de tre voksende små jentene i magen hennes, og nå får de endelig si god natt til sine småssøsken – ansikt til ansikt.”
Familien har hatt en utrolig inspirerende reise. De har sett bort ifra alle negative kommentarer og hat – og i dag er de lykkeligere enn noensinne.
”Det er ikke slik vi planla det for 12 år siden når vi datet og pratet om adopsjon, men wow så takknemlige vi er for at gud har gitt oss disse søte små barna som han har latt oss få omsorgen for».
Aarons beskrivelse av familien er veldig vakker og tankevekkende:
”Jeg kan huske hvordan en venn som gikk gjennom en adopsjonsprosess fortalte meg at han alltid hadde villet se sin familie som et slags mini-FN. Når jeg nå ser på min voksende familie, så foretrekker jeg å ta det et steg lenger, og jeg våger å si at vårt familiebilde er et lite hint av himmelen».
Kjærlighet til sine barn kommer alltid til å være viktigere en DNA, hudfarge og blodsbånd!
DEL gjerne videre om du også synes at alle mennesker er like mye verdt og at alle foreldre har retten til å få danne sin egen familie, uten omgivelsenes fordommer.