Andrea West traff sin blivende ektemann siste året på høyskolen. De ble forelsket og flyttet til Andreas hjemby rett etter siste eksamen. Det tok ikke lang tid før de var forlovet og ventet sitt første barn. Andrea var overlykkelig.
Men etter bare elleve uker ble lykke byttet ut med sorg.
Andrea hadde spontanabortert.
Dette skrev Andrea på Facebook-siden Love What Matters:
”Jeg var et brak. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, hvem jeg kunne prate med, hva som var greit eller hvem som kunne hjelpe meg. Der og da visste jeg ikke at en av fire kvinner får spontanabort fordi ingen prater om det. Jeg visste ikke om jeg noensinne skulle klare å være gravid igjen.»
Etter en stund roet redselen til Andrea seg litt, mye takket være hennes støttende mann, og de ble gravide igjen.
Denne gangen lovte hun seg selv å gjøre alt riktig. Hun ga opp lettbrus, spiste ikke rødt kjøtt, ost og sushi.
Hun leste alt hun kom over av graviditetslitteratur – denne gangen skulle alt gå bra.
Og graviditeten forløp uten komplikasjoner. Og så kom dagen da riene satte i gang. De vordende foreldrene dro rett på sykehuset og ble tatt godt i mot av personalet der.
Andrea hadde derimot falske rier og skulle til å bli sendt hjem igjen da jordmoren tenkte at det var lurt å ta en ultralyd.
Ble tvunget til å sette igang fødselen
Testene viste at det knapt var noe fostervann igjen. De ble tvunget til å sette i gang fødselen med en gang.
Men forløsningen gikk bra og før kvelden var omme hadde Andrea fått en liten sønn, Adam.
Men Andreas ektemann fikk ikke klippe navlestrengen slik de hadde planlagt.
Adam ble tatt fra de nybakte foreldrene som ikke forstod hva som skjedde. Til slutt gikk ektemannen opp til legene som stod rundt Adam for å få et glimt av sin nye sønn. Så fort han så Adam vendte han seg til Andrea med en hjerteskjærende beskjed: «Jeg tror det er noe feil med Adams bein».
20 personer hadde samlet seg rundt Adam og jo mer tid som gikk jo mer urolige ble de nybakte foreldrene.
Andreas mamma gikk for å finne flere familiemedlemmer og ektemannen gikk for å finne sine foreldre. Plutselig lå Andrea igjen på fødestuen og visste ikke hva hun skulle gjøre. Ingen hadde fortalt henne hva som var feil med sønnen hennes.
Den høyre siden av magen og hele det høyre benet hadde en lilla-blå farge.
Cutis marmorata telangiectatica congenita
Til slutt ble Adam diagnostisert med Cutis marmorata telangiectatica congenita, CMTC, en sjelden vaskulær misdannelse.
Andrea og mannen hennes visste ikke hvordan de skulle reagere på denne informasjonen. Da deres sønn ble født var det bare 500 rapporterte tilfeller av denne sykdommen over hele verden.
Adam gjennomgikk masse tester som han heldigvis klarte bra. Andrea brukte så mye tid hun kunne på intensiven sammen med sønnen sin før det var dags for å bli utskrevet. Han fikk komme hjem, men med en hel del restriksjoner.
Men ettersom tiden gikk ble det mer og mer tydelig at Adam var en liten kjempe.
I dag er han en glad gutt som elsker matte og spiller sjakk. Han har til og med prøvd seg på sport selv om han er litt svak i det rammede benet.
Men til tross for problemet ser han ikke på funksjonshemmingen som et hinder.
Tross en vanskelig start i livet er familien West i dag en lykkelig liten familie. Så bra at Adam er en liten helt!
Del artikkelen med dine venner på Facebook så de får ta del i historien til familien West!
