Mødre er ofte de sterkeste i familien – de har ofte peiling på alt.
Selv om de ofte jobber mye, går de aldri glipp av en skoleavslutning eller en fotballkamp. Det er nesten uforståelig at de orker.
Men alle mødre, alle superkvinner, blir en gang gammel.
Det tar ofte litt tid før man innser at moren sin begynner å bli gammel. Første gang man innser det, er det kanskje litt skremmende.
Mange eldre er heldige og har god helse helt til de dør, mens andre blir rammet av sykdom. De som opplever en mor som aldri får en alvorlig sykdom er heldige.
Noen rammes for eksempel av Alzheimers og demens. Gradvis forsvinner hukommelsen og minnet. For noen blir det så ille at de ikke en gang kjenner igjen sine egne barn.
Kelly Gundersons mamma er 87 år og lider av Alzheimers. Hun trenger hjelp med det meste og i blant kjenner hun ikke igjen sin egen datter.
En dag da Kelly var på besøk hos moren sin la hun seg ved siden av henne i sengen.
Moren hennes ble litt forvirret og lurte på hvorfor det lå en kvinne hun ikke kjente igjen ved siden av henne.
– Du minner meg om moren min, sier hun til datteren Kelly.
Kelly forsøkte å forklare at hun er datteren hennes.
– Tror du jeg hadde lagt meg i en ukjent kvinnes seng, spør Kelly moren sin.
– Nei, jeg tror man må elske noen for å legge seg i noens seng, svarer moren.
– Jeg elsker deg, sier Kelly til moren sin.
– Jeg elsker deg også, svarer moren.
– Men du vet ikke hvem jeg er, spør Kelly overrasket.
– Jo, det er jo du som er Kelly.
Kelly lente seg mot sin mor.
– Der ser du, jeg elsker Kelly, døpte jeg ikke deg til Kelly, spør moren.
– Det gjorde du, svarer datteren.
– Jeg elsker deg, Kelly, sier moren.
Dette er veldig rørende å høre på hele samtalen. Samspillet mellom mor og datter, og det lykkelige øyeblikket når hun et kort sekund får minnet tilbake og husker hvem som ligger ved siden av henne er utrolig.
Se på dette klippet:
Ingen ønsker å se foreldrene sine brytes ned og forsvinne som følge av Alzheimers.
Derfor blir øyeblikk som dette utrolig viktige.
Del gjerne videre denne videoen med vennene dine, kanskje det er noen som får trøst og lar seg oppmuntre av de små stundene i livet.