Alle trodde at det bare var en vanlig forkjølelse. En harmløs infeksjon. Men tiden gikk og situasjonen ble bare verre og verre.
Til slutt fikk foreldrene, Ruth og Jonathan Scully, beskjeden ingen foreldre ønsker å høre.
Deres da tre år gamle sønn led av rhabdomyosarkom, en sjelden og aggresiv krefttype.
I 18 lange månender kjempet gutten mot sykdommen. Han var sterk, modig og alltid positiv, men i februar i år vant kreften.
Nolan var bare fire år gammel da han sovnet stille inn i morens armer.
Men det er ikke guttens lange kamp moren Ruth forteller om i sitt hjerteskjærende Facebook-innlegg som nå spres verden over.
Den rørende historien handler i stedet om guttens siste dager, da legene hadde fortalt at det ikke var mer de kunne gjøre og at det eneste de og familien burde gjøre var å sørge for at Nolans siste dager ble så gode som overhodet mulig.
Historien handler om et øyeblikk som fant sted i løpet av den siste innleggelsen på sykehuset som moren aldri noensinne vil glemme.
På Facebook skriver Ruth Scully dette:
Jeg satt ved siden av ham, lente mitt hode mot hans og hadde følgende samtale:
Jeg: Skatten min, det gjør vondt å puste, ikke sant?
Nolan: Hmmm… Ja.
Jeg: Du har veldig vondt, har du ikke, elskling?
Nolan: (ser ned) Jo.
Jeg: Kjære, denne kreft-tingen er helt ubrukelig. Du trenger ikke å kjempe lenger.
Nolan: (Helt lykkelig) TRENGER JEG IKKE?! Men jeg gjør det for deg, mamma.
Jeg: Nei, elskling! Er det hva du har gjort? Kjempet for meg?
Nolan: Eh ja!
Jeg: Nolan Ray, hva er mammas jobb?
Nolan: Å BESKYTTE meg! (Med et stort smil)
Jeg: Elskede… Her kan jeg ikke gjøre det lenger. Det eneste stedet hvor jeg kan beskytte deg nå er i himmelen (mitt hjerte gikk i tusen knas).
Nolan: Så da drar jeg bare opp i himmelig og blir frisk da, til du kommer. For du kommer, gjør du ikke?
Jeg: Selvfølgelig! Du kommer deg ikke unna moren din så lett!
Nolan: Takk, mamma! Jeg drar opp dit og leker med Hunter, Brylee og Henry!!»
De påfølgende dagene sov Nolan det meste av tiden. Familien bestemte seg for å ta han med hjem og å tilbringe en siste natt hjemme, men da de pakket tok Nolan tak i morens hånd og sa at det var greit å bli på sykehuset.
– Min fireåring ville at det skulle være lett for meg, skriver Ruth på Facebook.
Rundt klokken ni på kvelden satt vi i sengen og så på TV og jeg spurte jeg Nolan om jeg kunne få gå i dusjen, ettersom jeg ikke kunne gå fra ham og måtte være nær ham hele tiden.
Han svarte: Ok, mamma. Sørg for at onkel Chris kommer hit og sitter ved siden av meg, og så snur jeg meg i den retningen så jeg kan se deg.
Jeg stod ved døren til badet, vendte meg mot ham og sa: Bare fortsett å se hit, kjære, jeg er tilbake om to sekunder.
Han smilte til meg og jeg lukket døren til badet. De sa at i det øyeblikket, da baderomsdøren ble låst, så lukket han øynene sine og falt inn i en dyp søvn. Det var begynnelsen på slutten av livet.
Da jeg kom ut av badet stod alle hans sykepleiere rundt sengen og alle ansiktene som snudde seg mot meg hadde tårer i øynene.
De sa: Ruth, hans sover tungt. Han kan ikke føle noe som helst.
Pusten hans var svært anstrengt, hans høyre lunge hadde kollapset og hans mistet oksygen.
Jeg fortet meg bort til ham og la meg sammen med ham i sengen. Jeg la hånden min på høyre side av ansiktet hans. Så skjedde det et mirakel som jeg aldri noensinne vil glemme.
Min engel trakk pusten dypt, åpnet øynene, smilte til meg og sa: Jeg elsker deg, mamma.
Han vendte ansiktet sitt mot meg og klokken 23.54 sovner Rollin Noaln Scully stille inn mens jeg sang «You Are My Sunshine» for ham.
Gutten hadde våknet en siste gang og funnet krefter til å fortelle sin mor at han elsket henne. Denne rørende historien har allerede varmet millioner av hjerter.
Glem aldri å fortelle dine nærmeste hvor høyt du elsker dem. Del gjerne denne historien videre hvis du også ble rørt.
