Lauren Perkins drømte alltid om å bli mamma. Etter å brukt et tøft og skuffende år med å prøve å bli gravid, var tanken på fertilitetsbehandling ikke så skremmende lenger.
Hun og mannen hennes, David, bestemte seg for å ta en ferie og reise til Nicaragua for å finne ut neste steg.
Lauren og ektemannen reise sammen med noen venner og hun pratet åpent om sine problemer med å bli gravid. En av vennene, som var prest, sa rolig:
«Noen der oppe har store planer for deg. Jeg vet ikke hva, men det kommer til å bli stort».
Det og da kjentes det merkelig – men Lauren skulle snart forstå hva han mente…
Etter reisen til Nicaragua kom Laura hjem til Texas. Da funderte hun ikke så mye over hva presten hadde sagt på reisen.
Men hun og David hadde bestemt seg for noe: De ville teste fertilitetsbehandlingen intrauterin insemination (IUI), den enkleste metoden for assistert befruktning.
Lauren var overbevist om at det ikke kom til å fungere… men det gjorde det. Hun ble endelig gravid!
Ved første rutinekontroll fikk Lauren høre av sykepleierne at hcg-nivåene hennes var veldig høye.
Det innebærer trolig at det lå flere barn i magen! Lauren og ektemannen mistenkte tvillinger eller trillinger, men bare det faktum at de ventet flere enn ett barn var nesten for godt til å være sant. De hadde jo kjempet så lenge for å i det hele tatt bli gravide.
Så kom deres første ultralyd. Legen studerte skjermen noen sekunder og ga dem de sjokkerende nyhetene….
Lege sa rolig: «Jeg teller til fem der inne».
«Det er ikke mulig!», sa Lauren.
Legen tittet på paret og fortsatte:
«Vent litt,» sa han. «Jeg fant nettopp en sjette baby!»
Det forvirrede paret stirret på skjermen i fullstendig sjokk. Den smått umulige sjansen å få sekslinger hadde faktisk inntruffet!
Paret fant seg siden foran et like stort som alvorlig beslutning. Skulle de minske antall barn, eller beholde alle.
Sjansen for at alle babyene i magen skulle overleve graviditeten var veldig små, sekslinger er risikabelt å føde.
Lauren og David bestemte seg til slutt for å gi alle seks barna en sjanse.
Legen deres lovte å gjøre hva som helst for at det skulle gå bra og sykehuset gjorde alt i sin makt for å unnvike komplikasjoner forbundet med fødselen.
Mandag morgen, den 23 april 2012, var dagen! Da var Lauren i uke 30, barn født før uke 37 betegnes som for tidlig fødte.
Totalt var det 35 personer fra sykehuset som gjorde seg klare inne i fødestuen. Seks sykepleiere stod klare for å ta imot alle små liv som skulle settes til verden.
«Jeg var nervøs og spent på en gang. Det begynte å synke inn på ordentlig – jeg skulle få 6 barn,» sier Lauren.
Det tok totalt fire minutter å føde alle seks babyene.
Andrew, Benjamin, Caroline, Leah, Allison og Levi veide alle mellom 400-900 gram.
«Jeg forventet at jeg ikke kunne se barna mine før dagen etter, men alle babyene ble rullet frem til meg, en etter en, før de ble tatt videre til nyfødt intensiven. Jeg fikk ta på alle barnas små, lille fingre,» sier Lauren.
Barna var ikke stabile nok til at foreldrene kunne holde dem de første dagene.
Fire dager gamle Allison var den første babyen som var stabil nok til å bli holdt. Det tok sykepleieren ti minutter å få bort de fleste slangene fra jenta, slik at Lauren fikk holde barnet sitt.
For en følelse!
«Og det øyeblikket, når jeg fikk holde babyen min, da ble jeg mamma på ordentlig. En seksbarnsmamma. Jeg antar at Gud hadde store planer for meg, tross alt!», sier Lauren.
Den første tiden var grunnleggende for babyenes liv. Foreldrene var fortsatt urolige for komplikasjoner som potensielt kunne føre til handikapp og i verste fall; død.
Heldigvis hentet sekslingene seg inn, sakte men sikkert!
Etter mange uker på intensiven og kjærlighet fra alle sykepleierne, fikk familien ta med hjem sine små skatter.
Fem av babyene kunne komme hjem når de var 4 måneder gamle. Lille Leah måtte bli på sykehuset noen uker lenger, ettersom hun var mest prematur.
«Hun var bokstavelig talt begravd under alle andre i livmoren,» sier Lauren og fortsetter:
«Så hun fikk ikke rett næring. Hjernen hennes utviklet seg ikke fullt ut».
Familien har fått en enorm støtte fra nære og kjære, noe som har hjulpet dem gjennom den vanskeligste og mest usikre perioden.
Donasjoner og annen hjelp har strømmet inn, både fra familie og helt fremmede som ble rørt av den sensasjonelle fødselen.
Lauren kunne naturligvis ikke unnlate å takke all medisinsk personell i ettertid. Uten dem hadde ikke barna klart seg og fått komme hjem i det hele tatt.
«Legen min var best og jeg er alltid takknemlig for han. All personale på nyfødt intensiven som timer etter timer så etter våre barn og fikset det slik at de kunne komme hjem. Så mange av disse menneskene har en spesiell plass i våre hjerter og i familien,» skriver Lauren.
Nå nylig feiret Andrew Noah, Benjamin Luke, Caroline Grace, Leah Michelle, Allison Kate og Levi Thomas sin 6-årsdag!
Familien har tilpasset seg et nyere, mer hektisk liv – det er full rulle hele tiden.
«Jeg kaller det halvkontrollert kaos,» sier Lauren, 33, til Today og fortsetter:
«Vi har vært nødt til å bli mye mer strukturerte og organiserte, spesielt det første året».
Guttene – Andrew, Benjamin og Levi – og to av jentene deres – Allison og Caroline – har det helt fint i dag.
Datteren Leah har hatt det litt tøffere på grunn av hjerneskade. Hun kommer til å trenge foreldrene sine i lang tid fremover.
Men akkurat som sine søsken har hun begynt på skolen.
«Hun går på en skole for barn med funksjonshemninger. Men hun gir alltid 100 prosent og ler hele tiden. Hun er vår solstråle!» sier Lauren.
For en familie og for en reise de har vært gjennom!
Vi ønsker sekslingene Perkins all lykke i framtiden og ser fram til å treffe dem igjen om noen år!
Del og lik gjerne om historien deres varmet hjertet ditt også.
