«Til publikumsverten på Cardinals-kamp som brukte to omganger på å lete etter en flaske med melk til sønnen min:
Da jeg spurte deg om du visste hvor jeg kunne finne melk til sønnen min på Busch Stadium en lun sommerkveld forventet jeg at du skal svare at jeg hadde uflaks eller i beste fall gi et utydelig svar.
Men i stedet tok du med oss flere seksjoner bort til Redbird Club, til tross for at billettene våre ikke ga oss inngang der, ettersom du visste at det var et bakeri der, men de var tomme for melk.
I stedet for å gi opp tok du oss med ned tre etasjer til en butikk i hovedfoajeen, der vi heller ikke hadde flaks, noe du vet, ettersom du ble igjen og hjalp oss å lete videre.
Du hadde nå ført oss halvveis rundt stadion til en snacksvogn, der vi til slutt fant det vi letet etter.
Mens jeg betalte, så tok du med sugerør som sønnen min hadde bedt om, sammen med noen servietter.
Og etterpå gikk du tilbake med oss, halvveis rundt stadion og opp tre etasjer og tilbake gjennom Redbird Club og forbi flere seksjoner, for å sørge for at vi ikke gikk oss bort ettersom vi hadde vært nødt til å gå langt for å finne denne melkeflaska.
Det tok to omganger av kampen, men du sørget for at sønnen min var lykkelig.
Du gjorde alt dette uten å vite hvorfor den melkeflaska var så viktig for oss. Du trodde kanskje at sønnen min var bortskjemt, eller at jeg ikke klarte å si nei til treåringen min.
Om du trodde dette, så viste du det ikke. Du var fantastisk.
Det du ikke visste var at under sønnen min Yadis t-skjorte, så var det en slange og et matrør.
Du visste ikke at den uvanlige formen og funksjonen på den lille kroppen hans innebærer at han lett blir utørket, men også at for mye vann i verste fall kan få oss til å havne på sykehuset. Og av en eller annen grunn, som strider mot all logikk, så er det melk han tåler best akkurat nå.
Du visste ikke at det i mesteparten av de siste tre årene har vært utrolig vanskelig for oss å dra på spontane utflukter, eller at vi de siste månedene har lovet oss selv å ikke la hans medisinske behov stoppe oss fra å gjøre ting, så det var en liten triumf for oss å by vennene våre på disse Cardinal-billettene i siste liten.
Du visste ikke at vi snart var nødt til å gjennomgå en stor operasjon som kan holde oss i karantene i vårt eget hus i uker eller måneder, eller at jeg hadde glemt å ta med melka hans da jeg fikk en uventet og lang telefonsamtale fra legen hans, mens vi pakket tingene våre og ble distrahert på grunn av vi måtte prate gjennom en lang liste med forandringer hun ville at vi skulle gjøre i et siste forsøk på å slippe operasjonen.
Du visste ikke noe av dette. Du så bare en gutt som ville ha litt melk, og du var snill med ham. Og jeg kan ikke få takket deg nok.»
Kilde: Love What Matters
Nøl ikke med å dele videre om også du synes at det var fantastisk fint gjort av publikumsverten å hjelpe moren og hennes sønn så mye!