Teksten inneholder informasjon som kan oppleves støtende for noen.
Etter at et innlegg på det sosiale medieforumet Reddit fikk stor spredning har emnet skapt stor diskusjon om fødselskomplikasjoner og følelsene som kommer med det.
Et ungt par som giftet seg da de var 19 år gamle ble gravide noen år senere.
Etter at kona døde under fødselen har fars kjærlighet til barnet blitt byttet ut med forakt, fordi han assosierer gutten med sin partners død.
Kjærligheten til kona
Den 22-årige mannen det gjelder delte selv sine tanker om det hele på Reddit. Han innleder sitt oppsiktsvekkende innlegg med å fortelle om hvor mye han elsket å få gifte seg med sin store kjærlighet.
«Det var ærlig talt en av de lykkeligste dagene i mitt liv, og vårt ekteskap var fantastisk, jeg elsket henne mer enn noe annet. Under vårt andre år på høyskolen ble hun gravid. I tillegg er hennes foreldre og mine foreldre grusomme, krenkende og overdramatiske.
Vi kjempet for å avbryte kontakten (jeg fullførte det etter mine kone gikk bort) og da hun ble gravid så truet hennes foreldre med å avbryte all økonomisk støtte om hun tok abort,» skriver pappaen.
Ufrivillig pappa
Kvinnen hørte på foreldrene sine, og bestemte seg – etter mye om og men, for å beholde barnet sitt.
«Graviditeten var grusom for henne, hun hadde det hele tiden dårlig go var syk,» skrev mannen.
«I fjor kom dagen da det var på tiden. Naturligvis var jeg ved hennes siden selv om det var en baby som jeg aldri ville ha. Jeg vil helst ikke gå i detalj, men det verste skjedde og jeg reiste hjem alene med en baby.»
Døde under fødsel
«Jeg var ensom. Jeg hadde et barn, ingen støtte fra familien (jeg har to små brødre men de er åtte og elleve år), ingen støtte fra mine svigerforeldre (jeg mener de drepte min kone) og alle vennene mine er i 20-årsalderen og har minimum lønn. Jeg planla i utgangspunktet å studere, og det er der de fleste vennene mine er nå,» fortsetter mannen.
Livet forandret seg drastisk for den unge 20-åringen som beskrev sin første år som pappa som «et helvete».
«Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle oppdra et barn. Jeg hadde to jobber og sønnen min var hos forskjellige venner av meg, som roterte på å ta hånd om han mens jeg jobbet. Jeg jobbet døgnet rundt. Takk og lov var han ingen slitsom baby, og sov hele natten.
Klokken åtte, når jeg kom hjem fra jobben, skulle jeg svinge forbi å plukke han opp og så tilbringe tid med gang, sannsynligvis sove av og på, og så vekkes av hans skrik. Så skulle jeg reise på jobb igjen fra 15-21 der jeg jobbet deltid på et apotek. Jeg kunne ringe en hvilken som helst venn som var tilgjengelig og kjempe for å finne noen som kunne passe han.»
«Hater den dumme ungen»
Mannen, som nå er en 22-årig alenefar, med et barn som han ikke vet hvordan han skal oppdra, sier:
«Han sover ved siden av meg i vuggen sin og ser på meg med det rare ansiktet sitt, og jeg bare… jeg hater han. Jeg hater den dumme ungen. Tja, ikke helt. Når han klemmer seg inntil meg de få timene jeg har fri, får jeg en følelse av kjærlighet for han. Men for det meste så hater jeg han.»
På Reddit nevner 22-åringen at det var hans sønns første fødselsdag og sa:
«Jeg burde lage en stor fødselsdagsfest med kake og familie og ballonger og gjøre han til hovedpersonen, men jeg kan ikke.
Det er ikke hans fødselsdag, det er dagen kona mi døde. Om hun hadde vært her akkurat nå, hadde jeg ikke vært alene med en ettåring. Som jeg bokstavelig talt hater mer enn noe annet i verden.»
Senere redigerte pappaen sitt innlegg for å legge til informasjon. Han skrev:
«Jeg er svart. Jeg bor bokstavelig talt i en getto. Jeg var den første personen i min familie som gikk på høyskole. Jeg har jobbet siden jeg var tolv å for å spare penger.»
Tross avskyen sier mannen at et fosterhjem ikke er et alternativ.
Omverdenens råd til pappaen
Mennesker som leste mannens innlegg ga sine råd til den unge faren:
«For det første, så er jeg så lei meg for tapet ditt. Din sønn er uklanderlig. Den kone vil at du skal elske han og enda mer for at hun ikke kan. Snille, søk rådgivning. Skriv ned følelsene dine,» skrev en bruker med aliaset lovelyhappyface.
Brukeren irishtrashpandas råd lød slik, «Tenk på hvordan du følte deg når du foreldre var voldsomme. Du fortjente det ikke, og ikke ditt barn heller.»
«Din sønn er en del av din kone og virkelig en av de få tingene som finnes igjen av henne. Jeg kan ikke en gang forestille meg hva du har gått gjennom…» kommenterte cowardlylion1.
«Husk at han er veldig mye av din kone og jeg er sikker på at hun ville vært stolt over at du prøver å være den beste far du kan være for din sønn.»
I tillegg til forslag om å gå i terapi, fikk mannen råd om å se etter statlig støtte som han kunne få.
I kommentarfeltet skrev faren senere: «Jeg hater han ikke. Jeg elsker den lille mannen mer enn noe annet. Jeg er bare overanstrengt og helt kjørt.»
Innlegget har vekket sterke følelser hos mange. Hva tenker du om dette her? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet på Facebook.
