Som forelder prøver man å lære barna sine å bli snille, omtenksomme og selvstendige mennesker. Men det er ikke alltid så lett.
Det er selvfølgelig viktig å kunne si ifra til barnet sitt når han eller henne har gjort noe dumt, men vi må også kunne stå opp og forsvare våre barn når det trengs.
Og det har virkelig denne mammaen gjort.
Jeg vet ikke om alle detaljene i histoiren er sanne, men alvoret i fortellingen er akkurat like aktuelt fortsatt.
Selv om jeg aldri synes at det er bra å ty til vold, så finnes det situasjoner som denne der selvforsvar faktisk kan være forsvarlig. Les mammaens historie om hva som hendte under.
(Jeg jobber som sykepleier på en akuttavdeling. Vi får ikke ha telefoner på oss når vi jobber, de skal forbli liggende i skapene våre. Skal jeg ta imot en telefon, går det via sykehusets resepsjon.)
Det hele begynte med at jeg fikk en samtale som gikk sånn: «Det her er din datters lærer. Det har skjedd noe med datteren din. Vi ser helst at du kommer hit så fort du kan».
Jeg: «Er hun syk eller skadet? Kan det ikke vente til slutten av vakten min, om to timer?»
Lærer: «Din datter har slått en annen elev. Vi har prøvd å ringe deg i 45 minutter. Det er virkelig alvorlig, vi ser gjerne at du kommer hit».
(Jeg reiser til skolen og vises inn til skolens hovedkontor. Der sitter min datter, hennes klasseforstandere, en mannlig lærer, og rektor samt en gutt med blodig nese og rødt ansikt. Guttens foreldre er også til stedet)
Rektor: «(Mitt navn), så fint at du til slutt kunne komme hit!»
Jeg: «Ja, det kan være vanskelig på akuttavdelingen der jeg jobber. Jeg har den siste timen sydd 40 sting på en 7-åring som har blitt slått av sin mor med et metallrør. Så var jeg tvunget til å snakke med politiet angående det som hadde skjedd. Lei meg for at dere måtte vente.»
(Rektor anstrenger seg for å ikke se ubekvem ut. Så forteller han hva som har skjedd)
(Gutten har prøvd å kneppe opp datteren min sin BH, og da slo hun han i ansiktet to ganger. Til tross for dette, fikk jeg inntrykket at alle var mer sinte på min datter, i stedet for den som gjorde størst urett, nemlig gutten.)
Jeg: «Åh… Og nå vil dere vite mine tanker om å anmelde han for seksuell trakassering mot min dater? Og om å starte anklager mot skolen for at dere lar han trakassere min datter?»
(Alle i rommet blir helt satt ut og begynner prate i munnen på hverandre)
Læreren: «Jeg tror ikke det var så alvorlig…»
Klasseforstander: «Vi trenger ikke overreagere…».
Rektor: «Jeg tror du misser poenger her…».
(Guttens mamma begynner å gråte. Jeg snur meg mot min datter for å spørre hva som egentlig skjedde).
Datter: «Han holdt på å dra av meg BH-en. Jeg ba han slutte men han nektet. Jeg sa det til læreren, men han valgte å ignorere det. Men gutten sluttet ikke, han fortsatte med å prøve å ta opp BH-en og da slo jeg til han. Da sluttet han.»
(Jeg snur meg mot læreren)
Jeg: «Du lar han gjøre dette? Hvorfor stopper du han ikke? Kom hit og la meg få ta deg mellom beina!»
Læreren: «Hva?! Nei!»
Jeg: «Betyr det at du synes det virker upassende? Hvorfor ikke gå og dra av (klasseforstanderens) BH her og nå. Se hvor kult hun synes det er. Eller ta av hennes BH (peker på guttens mamma). Eller min? Du tror at bare for at de er barn så er det OK?
Rektor: «(Mitt navn). Med all respekt, din datter slo faktisk en annen elev!
Jeg: «Nei, hun forsvarte seg mot seksuell trakassering fra en annen elev. Se på han. Han er 1,80 lang og veier 75 kilo. Hun er 1,50 og veier 40 kilo. Han er lenger enn henne og nesten dobbelt så stor.
Hvor mange ganger skal hun la han ta på henne på den måten?»
«Dere skulle aldri latt han holde på sånn mot en lærer eller en ansatt, så at dere kan tillate det mot en 15-åring begriper jeg ikke. Jeg kommer til å rapportere dette til myndighetene. Og du, (jeg snur meg mot gutten), kommer du nær min datter igjen… Da kommer jeg til å sørge for at du blir tatt for seksuell trakassering. Forstår du det?»
(Jeg ble så forbanna at jeg rev med meg datteren min sine ting og forlot rommet.)
(I ettertid rapporterte jeg alt til myndighetene og til flere av dem som jeg kjenner fra kirken (det er en katolsk skole). Jeg ble lovet at hendelsen skulle utredes.)
(Jeg rapporterte også alt til skoleledelsen og de var like opprørte og forsikret meg om at de skulle kontakte skolen. Min datter byttet klasse, bort fra læreren og gutten).
DEL gjerne denne viktige historien med alle vennene dine på Facebook om du også synes at denne mammaen gjorde det rette og stod opp for datteren sin!
