Da Katie dro inn for ultralyd, i uke 20, kunne jordmoren se noe som fikk hjertet til å sprette opp i halsen på henne.
Noe var åpenbart feil. Barne vokste ikke «normalt», ifølge legene.
«Vi så fram mot en perfekt graviditet og ville gå den naturlige veien, men til slutt måtte vi besøke legen en gang i uken for å overvåke barnet», sier Katie.
Katie og Josh fikk høre hundrevis av forklaringer om hva som kunne ha skjedd, men ingen visste helt sikkert hva som var årsaken til at deres baby ikke vokste.
«De sa til oss at det fantes en viss fortykkelse i nakken og at barnet hadde klumpfot», forteller Katie til avisen The Advertiser.
Katie bestemte seg for å fullføre graviditeten. I uke 39 fødte hun sønnen Dewey.
Den lille gutten veide bare 1800 gram og Dewey ble umiddelbart fraktet til intensivavdelingen, en avdeling der nyfødte, syke barn eller for tidlig fødte barn blir overvåket og passet på.
De følgende dager og uker ble veldig tøffe tider for Josh Katie.
Hver dag fikk de nye beskjeder om Dewey, ofte hadde legen oppdaget en ny defekt, misdannelse eller sykdom.
Guttens syndrom var veldig sjelden og ikke engang legene var helt sikre på hva konsekvensene ville bli for denne lille «fighteren» av en baby.
Dessverre gikk utviklingen feil vei – Dewey ble rammet av flere og flere helseproblem.
I september 2015 måtte den lille gutten gjennomføre en operasjon.
Men som dere sikkert vet finnes det ingen helt sikre og trygge operasjoner – de kommer alltid med en viss risiko.
Da Dewey lå i operasjonsrommet i flere timer, mistenkte Katie og Josh at noe ikke hadde gått etter planer.
Snart ble deres verste frykt bekreftet: Dewey hadde gått bort på operasjonsbordet.
Guttens lille hjerte hadde helt enkelt gitt opp under operasjonen. Dewey ble 132 dager gammel.
Foreldrene var naturligvis knust:
”Vi hadde ingen anelse og var ikke forberedt på det, derfor ble hans død veldig traumatisk», forteller Katie.
En blanding av skyld og sorg kom over Katie. Hun og Josh prøvde å gå videre, men det var en enorm oppoverbakke.
Så ringte en av sykepleierne fra avdelingen dem, 4 dager etter Deweys bortgang.
En følelsesladd sykepleier lot paret vite at det var en baby i femte etasje, som desperat hadde behov for en mamma og pappa.
De kunne på den måten unngå å forlate sykehuset tomhendte.
Katie og Josh visste ikke hva de kunne forvente seg, men fire dager senere møtte de en søt liten gutt som heter Brax, på barnesykehuset.
Brax ble født for tidlig, og hadde på lik linje som sønnen deres Dewey, hatt en utrolig tøff reise med en rekke helseproblem.
Han hadde rukket å bli 11 måneder gammel, men han hadde aldri vært ute av sykehuset. Brax led av høyt blodtrykk i lungenes pulsårer. Brax er avhengig av en pustemaskin, men til forskjell fra Dewey hadde hans helse en sjanse til å forbedre seg med alderen.
Katie og Josh tok Brax med seg hjem og oppdro ham, til de fikk en offisiell beskjed om at de kunne adoptere gutten, noen måneder senere.
«Da vi kom hjem begynte helsen hans å bli bedre. Han trenger fremdeles syre, men hans bevegelser og apetitt har blitt så mye bedre. Han kjenner oss og han kjenner oss igjen. Vår familie har virkelig omfavnet ham. All den kjærligheten vi kjente og har for Dewey, den fører vi også over til Brax».
Da Katie og Josh var i deres mørkeste time ble de ført mot lyset og rett inn i armene til en liten gutt som trengte deres hjelp. Og for Katie og Josh var Brax en engel, som kom i akkurat riktig tidspunkt.
Vi kan nok ikke styre hva som skjer, men vi kan gjøre det beste ut av hver situasjon og gi så mye av vår kjærlighet som overhode mulig.
Denne familien fortjener alle støtte alle styrkeklemmer de kan få, trykk på lik og del om du vil bidra!