Alle som noen gang har vært med på en konkurranse de legger mye i, vet hvor mye mental kapasitet det kan kreve – både før og under selve konkurransen.
For Madeline Adams, som skulle løpe i ACC Women’s Cross Country Championship, var det nettopp slik. Hun var mer selvsikker en noensinne og hadde ikke ofret en tanke til at noe eventuelt skulle kunne gå galt under løpet. Hun hadde satt opp håret, knytt skoene stramme og hun plasserte føttene sine på banen med mål om å vinne gull.
Men dessverre, til tross for all hennes mentale styrke, skulle Madelines kropp svikte henne denne gangen…
Til tross for at hun hadde tatt seg gjennom mesteparten av banen i hurtig og stabilt tempo, begynte Madeline plutselig å falle sammen da hun nærmet seg målstreken.
I et intervju med CBS News, forklarer hun hva som skjedde: «Jeg løp mitt livs løp. Jeg gjorde fryktelig bra ifra meg. Jeg var på vei opp bakken (mot målstreken), da jeg begynte å føle meg veldig utmattet».
«Helt plutselig kjente jeg en slags bølge som skylte over meg og beina mine ga bare etter under meg. Jeg hadde ingen kontroll. Jeg husker virkelig ikke at jeg ramlet, jeg husker at jeg lå på bakken og tenkte: «Hvorfor ligger jeg på bakken? Reis deg opp».
Madeline klarte ikke å komme seg videre. Etter å ha kollapset på bakken prøvde hun å finne tilbake styrken og reise seg opp igjen, men det var til ingen nytte.
Deltagere etter deltagere passerte henne, kjempet på mot målstreken og etterlot Madeline med den bitre smaken av hva som kunne ha vært. Men så plutselig…
En av de som løp, Evie Tate fra Clemson, stoppet opp da hun kom frem til Madeline og prøvde å løfte henne opp så hun kom seg på beina. Å bære Madeline helt selv viste seg å være en nesten umulig oppgave – men da kom en annen løper, Rachel Pease fra Louisville, frem og la Madelines andre arm over skuldra for å dele på tyngden.
Sammen klarte duoen å bære Madeline over målstreken sammen, og selv om de ble nødt til å gi opp løpet for å behandles for utmattelse av medisinsk personal, var dette noe Madeline aldri kommer til å glemme.
Hun sier: «Det som kom ut av dette her var at to utrolige jenter hjalp meg. De var helt uselviske og bare utrolige mennesker med utrolig karakter».
Se videoklippet under for å ta del i den utrolige gesten av medmenneskelighet:
Det her er det ekte konkurranseånd handler om! For en inspirerende historie.
Hjelp oss med å hylle disse to fantastiske jentene ved å dele denne historien videre på Facebook. De fortjener all den oppmerksomheten de kan få!
