Tenåring sitter ensom i kantinen i 4 år: Når denne gruppen nærmer seg begynner moren hans å gråte

Å sitte alene i kantinen eller skolegården med matpakken sin kan være en tøff opplevelse for enkelte. Å finne noen å sitte sammen med er ingen lett oppgave, spesielt om man ikke har venner som holder av plass til seg.

Ensomhet er ikke noe man velger. Av og til bare ender man opp slik og det kan være vanskelig å få til noen endring. Dette er et emne vi bør være enda flinkere til å snakke åpent om og løfte frem i lyset – det er mange som ikke behøver å ha det slik de har det. Derfor er det viktig at vi sprer denne historien videre.

Kantinen kan være en vanskelig plass å være for de som ikke kjenner at de passer inn.

Andrew Kirby satt ofte ensom og spiste lunsjen sin i skolens kantine. Han gjorde det faktisk i hele fire år.

Dette var noe som bekymret moren hans Kay. Hver dag sendte hun en sms til sønnen sin når klokken nærmet seg 12, lunsjtid. Hun visste nemlig at han alltid hadde mobilen på seg og brukte lunsjpausen til å spille mobilspill. Nå skulle Andrew begynne på videregående (high school) og hun var urolig. Hvordan skulle det gå med gutten hennes?

Men det viste seg at hun ikke trengte å bekymre seg…

Første dag på videregående ble nemlig en dag Andrew sent ville glemme.

Moren forstod allerede da hun hentet sønnen etter skoletid at noe uvanlig hadde skjedd. Han begynte å snakke om det som hadde skjedd under lunsjen, og til å begynne med var moren litt urolig.

– Mamma, jeg er ikke ensom! Noen fra elevrådet spurte meg og tre andre elever om vi ville spise sammen med dem, og at vi kunne spise sammen i morgen også!

Moren trodde først ikke det var sant. Etter fire år hadde hennes elskede sønn endelig fått slippe å sitte alene i lunsjen. Den ufrivillige ensomheten hans var over. Andrew var virkelig glad og moren kjente at hun på en eller annen måte ville takke disse elevene som inviterte sønnen hennes. Derfor tok hun i bruk Facebook for å hylle de nye kameratene på skolen og skrev følgende:

«Disse elevene trodde kanskje ikke at det var en så stor sak, men det var et svar på våre bønner og en fantastisk oppmuntring for Andrew. TAKK til de elevene som utgjorde en forskjell i dag!»

Denne historien har siden dukket opp i nyhetene, og Andrew har snakket om sine opplevelser med TV-kanalen Fox Carolina. Der sier han blant annet at han kjenner seg glad over hvordan elevene har behandlet ham. Han ser virkelig frem til å gå på skolen fremover!

 

I blant kan en liten god gjerning bety all forskjell for et annet menneske! Ufrivillig ensomhet er ennå tabubelagt men forhåpentligvis kan vi snakke mer om det og faktisk gjøre noe med det også! 

Det disse tenåringene gjorde for skolekameraten sin gjør dem til store forbilder i min bok! Del videre for å ønske dem alle lykke til med skoleåret de har foran seg.