I 1966 var Batman ikke bare en film – det var en eksplosjon av popkultur som for alltid forandret superheltmediet.
Den ikoniske filmen, med Adam West og Burt Ward i hovedrollene, var selve symbolet på 1960-tallets fargerike og over-the-top-stil – en tid da kulturlandskapet var en virvel av popkunst, psykedeliske mønstre og en leken sans for humor.
Og som med de fleste legendariske filmer, var det mange øyeblikk bak kulissene og garderobefeil som gjorde Batman-filmen like minneverdig som filmens narrestreker på lerretet.
Kynisk grunn bak filmen
For meg er den første Batman-filmen en briljant legemliggjøring av 1960-tallets popkultur.
De iøynefallende sterke fargene, de absurd overdrevne kampscenene og humoren som grenset til det latterlige, var alle tegn på tiden. USA på midten av 60-tallet var et sted i endring – med politiske omveltninger, sosiale endringer og en kulturell revolusjon. Hva var vel bedre enn å flykte fra virkeligheten gjennom en humoristisk tegneseriehelt som håndterte skurker som Jokeren, Pingvinen og Catwoman i en verden der det verste som kunne skje, var et latterspor?
Det var selvfølgelig noen ganske kloke og, la oss være ærlige, litt kyniske grunner bak Batman-filmen fra 1966 også.
Produsent William Dozier tenkte: «Hei, hvorfor ikke lansere denne Batman-filmen på det store lerretet mens den første sesongen av TV-serien fortsatt er under arbeid, for å virkelig få fart på sakene?» Høres ut som et genialt trekk, ikke sant?
Men 20th Century-Fox ville ikke være med på det. De ville ikke betale hele regningen for en film når de bare kunne dele kostnadene for en mye mindre risikabel TV-serie. Så selv om Dozier drømte stort, tok studioet det sikre før det usikre og lot ham ta filmveien på egen hånd. Klassisk Hollywood-trekk – ingenting er som litt kalkulert risiko…
Adam Wests to «må-ha»-betingelser
Da Batman kom på banen i 1966, var Adam West på toppen av sin karriere, en popkulturell sensasjon. Høy, veltrent og med sin barytonstemme var han den perfekte amerikaneren Bruce Wayne. Men før han ble Gothams ikoniske forbryterbekjemper, var Adam West bare nok en skuespiller på jakt etter sitt store gjennombrudd.
Han ble faktisk født som William West Anderson og skiftet navn til «Adam West» da han flyttet til Hollywood i 1959, etter noen små TV-roller.
Batman-produsenten William Dozier valgte ikke bare West på grunn av hans gode utseende og karisma, men fordi han hadde sett ham spille en James Bond-aktig spion, Captain Q, i en Nestlé Quik-reklame.
Da Adam leste pilotmanuset til Batman-serien fra 1966, var han hektet etter bare 20 sider. Som han sa i et intervju i 2006: «Jeg leste pilotmanuset og visste etter 20 sider at det var den typen komedie jeg ville lage.»
Avgjørelsen om rollebesetningen kom til et oppgjør mellom West og Lyle Waggoner, og West gikk til slutt med på å gjøre filmen på to betingelser. For det første ville han ha mer tid på skjermen som Bruce Wayne, ikke bare Batman.
For det andre ville han godkjenne hvem som skulle spille Robin. Han ga grønt lys til Burt Ward, som hadde brunt belte i karate, men ingen skuespillererfaring.
Ifølge West forsto han materialet og tilførte rollen som Batman noe unikt: «Du kan ikke spille Batman på en seriøs, firkantet og rett frem måte uten å gi publikum en følelse av at det er noe bak masken som venter på å komme ut, at han er litt gal, at han er rar.»
En forkledd forbannelse
Til tross for at Adam West var Batman i den ikoniske TV-serien fra 1966, måtte han stadig kjempe mot sin største suksess.
Selv om han medvirket i en rekke filmer og TV-serier gjennom hele karrieren, ble han alltid omtalt som «TVs Batman».
Etter at serien tok slutt, hadde han vanskelig for å få roller, men han gjorde et legendarisk comeback som stemmen til Quahogs ordfører i Family Guy.
Dessverre døde West i 2017 etter en kort kamp mot leukemi.
Jokeren nektet å barbere av seg barten
Visste du at Cesar Romero, som spilte Joker, absolutt nektet å barbere av seg den ikoniske barten for rollen?
I stedet smurte sminkørene det bare inn med hvit maling. Den høye, elegante skuespilleren holdt fast ved denne sære avgjørelsen i hver eneste episode av TV-serien og filmen, og la oss være ærlige – ingen lot seg lure av «tildekkingen». Hvis det hadde vært så viktig, kunne produsentene enkelt ha brukt en protese for å skjule barten, men Romeros stahet ble en del av hans Joker-sjarm.
Romero døde i 1994 i en alder av 86 år på grunn av komplikasjoner fra en blodpropp etter å ha vært innlagt på sykehus med alvorlig bronkitt og lungebetennelse. Han er hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame på 6615 Hollywood Boulevard for sine bidrag til film og en annen stjerne på 1719 Vine Street for TV.
Den ukjente historien om Lee Meriwether
I motsetning til hva mange tror, spilte Lee Meriwether aldri Catwoman i Batman TV-serien (1966) – den æren gikk til Julie Newmar og Eartha Kitt. Meriwether tok imidlertid på seg den ikoniske rollen i Batman: The Movie fra 1966.
Men innspillingen av filmen startet tilsynelatende før Lee Meriwether offisielt fikk rollen som Catwoman. Som et resultat av dette mangler den ikoniske skurken i åpningsscenen ombord på Pingvinens ubåt, der de tre andre skurkene dukker opp.
En morsom liten detalj som ikke mange vet om (kanskje fordi Lee delte den i et avisintervju i 1966), er at Lee hadde en genial måte å forberede seg til rollen som Catwoman på. Den tidligere Miss America-stjernen hadde faktisk to katter hjemme, og bestemte seg for å studere dem nøye før innspillingen av filmen.
«Jeg fulgte nøye med på dem. Jeg prøvde å bevege meg slik de gjorde – på en måte slentrende, stille, men likevel i stand til å angripe ondskapsfullt uten forvarsel», sier hun.
Garderobefeilen
Her er en morsom liten opplysning til deg, spesielt hvis du noen gang har sett Batman: The Movie (1966) på det store lerretet! I det som muligens er en av de mest legendariske garderobefeilene i TV- og filmhistorien, har filmen et uventet og uforglemmelig øyeblikk.
I begynnelsen av filmen svever Batman og Robin over «Gotham City» (egentlig Los Angeles) i et helikopter. De passerer en gruppe bikinikledde kvinner på et hustak. Og hvis du er observant, vil du kanskje legge merke til at en av bikiniene (den røde) ikke holdt seg på plass – og avslørte litt mer enn tilsiktet.
Filmens produsenter sladdet den selvfølgelig raskt i den endelige klippingen, siden de ikke kunne spille inn scenen på nytt.
Denne lille detaljen har fascinert og overrasket en del fans, inkludert en Reddit-bruker som skrev: «Uskarpheten får det til å se ut som om hun har langt hår foran, men det gir ikke mening siden de hopper opp og ned og det ser ut som om hun har det i en hestehale. Pleide å se denne filmen hele tiden og la aldri merke til det.» Det er et av disse finurlige øyeblikkene som får deg til å sette pris på hvor mye oppmerksomhet (eller mangel på) som ble lagt i de klassiske detaljene.
Adam Wests «falske» øyeblikk
Men den kanskje mest interessante triviaen fra Batman-filmen fra 1966 kommer fra ingen ringere enn Adam West selv. I et intervju flere år etter at filmen kom ut, avslørte West at det var én scene i filmen som han bare ikke kunne ta på alvor.
Det er den ikoniske «hai repellent»-scenen, der Batman dingler fra et helikopter med en bombe i hånden og blir angrepet av en hai.
For å redde seg selv bruker han en «haiavvisende» spray, som på mirakuløst vis virker, og han slipper uskadd unna. For West var scenen imidlertid så besynderlig at han ikke kunne la være å le av hvor falskt det hele så ut.
West husket også hvor misfornøyde produsentene var med lydeffektene som ble laget da Batman traff haien. West humret og sa at han fortalte dem at det egentlig ikke spilte noen rolle, med tanke på hvor falsk haien så ut i utgangspunktet.
I tillegg er det en tabbe midt i den ikoniske scenen. Når Robin gir Batman den haiavvisende Bat-sprayen, henger han opp ned rett over Batman. Men når Batman bruker sprayen på haien, er Robin på mystisk vis ikke å se noe sted.
Å se på scenen i dag, med sin overdimensjonerte plasthai og overdrevent teatralske slåssing, føles nesten absurd. Men det er en del av sjarmen. Batman-filmen prøvde ikke å bli tatt på alvor. Den var en leken satire over superheltsjangeren, og brukte overdrevne rekvisitter og absurd humor for å underholde et publikum som trengte en pause fra 1960-tallets tunge realiteter.
Den varige arven etter Batman fra 1966
Til tross for sin campiness og en og annen garderobefeil, har Batman-filmen fra 1966 beholdt en nostalgisk og elsket plass i popkulturen. Den er en tidskapsel som fanger et øyeblikk i historien da superhelter var morsomme, muntre og ikke trengte å bære hele verdens tyngde på sine skuldre.
Mens vi har lært Batman å kjenne som en mørk, grublende figur, ga filmen fra 1966 oss en Batman som var opptatt av gadgets, farger og humor.
Omtrent 15 minutter ut i filmen sier Pingvinen for eksempel: «Vi skal henges sammen, eller så skal vi helt sikkert henges hver for oss.» Denne humoristiske setningen, som høres ut som en skurkaktig trussel, ble faktisk uttalt av Benjamin Franklin under den amerikanske revolusjonen da han fryktet å bli anklaget for høyforræderi av sine meddelegater.
Det er en morsom vri i filmen, som viser at selv skurkene i Gotham ikke kan motstå en liten historieleksjon – samtidig som det hele er muntert og lekent.
Og rundt 1:40:00 ut i filmen begynner en av delegatene fra United World å slå skoen sin i bordet mens han roper. Det er et nikk til den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjovs berømte skoklasking under en debatt i FNs generalforsamling i 1960.
Garderobefeilene, de overdrevne skurkene og til og med de falske haiene – alt sammen bidro til å skape et uforglemmelig stykke filmhistorie. Husker du denne filmen? Og la du merke til noen av disse morsomme bommertene?
LES MER:
- Den egentlige hensikten med de mystiske linjene på håndklærne
- Ekspertens geniale tips for å bli kvitt ugress i blomsterbedet – bare dyrk denne planten
