Veronica Lindholm er utdannet kreftsykepleier og har jobbet med kreftpasienter meste parten av yrkeskarrieren.
I en alder av 39 år ble Veronica selv rammet av en alvorlig kreftsykdom.
I 10 år hadde hun jobbet som ansvarlig for barn som pårørende. I en periode jobbet hun også som sorggruppeleder for barn og unge som hadde mistet foreldre eller søsken.
Men til tross for all den kunnskapen hun satt med opplevde hun et skrikende behov for mer informasjon og hjelp.
«Det skulle vise seg å være vanskelig selv for meg. Å gå fra å være fagperson til pasient og hjelpetrengende var en stor utfordring, og jeg gikk inn i en krisetilstand der jeg famlet og kjempet meg gjennom 1,5 år med mye smerte og mange tårer», skriver Lindholm på sin egen nettside Fra kreft til kraft.
LES OGSÅ: Ida Fladen etter sjokket – deler ny helsebeskjed: «Det var kreft i begge to»
Ignorerte symptomene
– Jeg begynte å få vondt i magen våren 2019, men fikk beskjed om at det var gallestein. Selv om jeg etter hvert fikk flere symptomer, tviholdt jeg på at årsaken var gallestein. I januar 2020 fikk jeg til slutt diagnosen tykktarmskreft, forteller hun til Trondheim24.
Veronica var overrasket over at hun som kreftsykepleier hadde oversett tegnene på at det kunne være kreft.
Både behandlingen og tiden opplevde hun at det å være kreftsykepleier kunne være en ekstra byrde.
– Jeg følte jeg burde vite alt, men klarte ikke å ta til meg informasjon. Jeg klarte ikke å forholde meg til det som skjedde med min egen kropp, og måtte spørre om de mest basale ting. Jeg syntes det var veldig skamfullt, identiteten min som kreftsykepleier ble brutt ned, sier Lindholm til avisen.
Delte sine erfaringer i sosiale medier
Etter hvert utviklet det seg et behov for å formidle følelsene hun hadde og Lindholm opprettet en egen Instagram-konto.
Der delte hun egne erfaringer gjennom prosessen.
– Jeg har for eksempel skrevet om kreft og seksualitet, som er et tema nesten ingen snakker om. Og jeg har prøvd å sette ord på det som er skamfullt, som at jeg etter tarmoperasjonen fremdeles kan bæsje på meg. Hvis ingen andre forteller om det, skal i hvert fall jeg gå foran med et godt eksempel, forteller hun til avisen.
I dag er Lindholm ferdigbehandlet og kreftfri, men understreker samtidig at hun ikke kaller seg frisk på grunn av mange senskader.
– Jeg følte jeg fikk god oppfølging underveis i behandlingen, men tiden etter har vært lang, ensom og veldig smertefull. Det er i denne perioden behovet for kontakt med andre i samme situasjon har vært størst, sier hun.
