At tannkjøttet kan blø fra tid til annen når du pusser tennene er ikke uvanlig. Men blør du unormalt mye over lengre tid under tannpuss kan det være et faretegn.
Se for deg at du går inn på badet for å pusse tenner før du legger deg. Du tar frem tannkosten, påfører tannkrem og begynner å pusse. Oppe og nede, grundig.
Men plutselig ser du noe rødt i vasken, det er blod. Du fortsetter å blø fra tannkjøttet mens du fortsetter å pusse. Kanskje du har fått en betennelse eller kanskje det er skjørt?
Jeg er enig i at dette kan høres dramatisk ut, men det kan faktisk være et faresignal på en skummel sykdom i tannkjøttet som rammer over halve befolkningen i Norge.
Les videre for å lære mer…
Hva er Periodontitt?
Ifølge Tanntunet er Periodontitt en betennelse i tennenes støttevev. Den skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tann og tannkjøtt. Belegget med bakterie vokser seg ned i tannkjøttlommen og kan gradvis føre til en nedbrytning av tannens støttevev.
Faktisk så er dette en videreutvikling av den overfladiske betennelsen gingivitt. Behandles ikke den vil betennelsen kunne spre seg til dypereliggende vev, som igjen kalles periodontitt.
Det finnes naturligvis forskjellige grader av den skumle sykdommen, men hos pasienter med en alvorlig grad er det mulig å se oppvekst av sykdomsfremkallende bakterier i plakket.
«Nesten halvparten av den voksne befolkning i Norge har periodontitt. Ca. 40 % av befolkningen har moderat periodontitt. De fleste i denne gruppen utvikler periodontitt som godt voksne (40+). Om lag 10 % av den voksne befolkningen utvikler alvorlig periodontitt. Sykdommen opptrer da ofte tidligere, allerede når pasienten er i tjueåra», skriver Tanntunet.
Typiske tegn på periodontitt:
- Rødt, hovent og ømt tannkjøtt
- Lettblødende tannkjøtt
- Pussansamling mellom tannkjøtt og tann
- Tannkjøtt som trekker seg vekk fra tennene
- Tannkjøttet mellom tennene forandres
- Tenner som løsner og faller ut
- Tenner som vandrer eller endrer stilling
- Endret bitt
- Tilbakevendende dårlig ånde
- Og i blant ingen symptomer i det hele tatt
Tennene kan falle ut
Tannkjøttbetennelsen medfører at vevet som fester tannen brytes ned.
Et symptom på det kan være at tenner blir løse og til slutt kan falle ut, eller i verste fall må fjernes på grunn av smerter.
Men vær ikke redd. Det finnes behandling og tannkjøttet kan bli friskt igjen. Derimot er festet, benet med fibre som støttet tannen tapt og kan sjelden gjendannes.
Derfor omtales ofte Periodontitt som en utviklende kronisk sykdom som det alltid er en risiko for at kan komme tilbake. Har du først fått diagnosen kan du ikke bli helt kvitt den.
Det som derimot er viktig er som man lærte i tidlig alder: en god munnhygiene. Det er med på å motiver sykdommen. Da kan den bli nullstilt og stabil, men den krever dessverre livslang oppfølgning.
Gode råd for tannstell:
- Puss alle tennenes overflater grundig med fluortannkrem med cirka 1500 ppm fluor hver morgen og kveld. Husk baksiden av tennene og mellomrom. Tannpussen bør vare i minst 2 minutter. Unngå å drikke eller skylle munnen minst en time etterpå slik at du bevarer mest mulig fluor på tennene.
- Bruk gjerne en myk tannbørste eller elektrisk tannbørste. Overdreven tannpuss eller bruk av stor kraft kan gi pusseskader på emalje og tannkjøtt.
- Fjern matrester og belegg (plakk) mellom tennene daglig ved hjelp av tanntråd, mellomromsbørste eller tannstikker.
- Bytt tannbørste så snart busten spriker, minimum fire ganger i året er en god tommelfingerregel.
- Bruk eventuelt fluortabletter1 eller fluorskyllevæske dersom du er ekstra utsatt for å få hull i tennene (karies). Disse gir best effekt dersom de brukes til andre tider enn tannpuss med fluortannkrem.
Det er altså mange tiltak man kan ta for å unngå at en vanlig betennelse kan utvikle seg til en livslang sykdom, ifølge disse rådene fra Apotek 1.
Hvordan behandles den kroniske sykdommen?
Som nevnt krever Periodontitt behandling fra ditt tannlegekontor hos en tannpleier. Første steg i behandlingen er at tannpleier undersøker og kartlegger sykdommens alvorlighetsgrad.
De måler derfor dybden på lommene og tar røntgenbilder av utsatte tenner. Det er et godt verktøy for å oppdage sykdom tidlig. Deretter lages det et tilpasset behandlingsopplegg.
Dette gjør de i behandlingen:
- Hygieneopplæring: For å holde sykdommen i sjakk et er viktig med god munnhygiene. Tannpleier vil derfor demonstrere korrekt børsteknikk og gi opplæring i bruk av hjelpemidler for rengjøring mellom tennene.
- Fjerning av belegg og tannstein: En viktig del av behandlingen er å fjerne belegg og tannstein fra rotoveflaten. Målet er å etterlate glatte rotoverflater slik at det blir lettere å holde tennene rene.
- Jevnlige tannlegebesøk: Slike behandlinger er tidkrevende og strekker seg som oftest over flere besøk. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med kirurgisk behandling for å få enklere tilgang og kontroll.
Det er med andre ord livsviktig å følge rådene man fikk fra foreldre og tannlege i tidlig alder.
Plakk og tannstein dannes hele tiden, og er du så uheldig å få periodontitt er det nødvendig med oppfølgende kontroller og vedlikeholdsrens av tennene. Det holder sykdommen i sjakk. For noen betyr det å gå til tannlegen hver tredje måned for å kontrollere munnhygiene.
Det kan være verdt å merke seg at store deler av summen for behandling dekkes av Helfo siden det er en folkehelsesykdom. Du vil derfor bare betale en egenandel for behandlingen.
I tillegg til at røyking og snusing kan fremskynde utviklingen av periodontit, samtidig som det gir et dårligere behandlingsresultat. Det kan også kamuflere symptomer som forventes å se ved aktiv periodontitt.
Andre årsaker kan være stress, sorg, nedsatt immunforsvar, enkelte sykdommer og medisiner som kan gjøre nedbrytingen av kjevebenet raskere. Arv er også en faktor, så det kan være lurt å vite om noen i familien har sykdommen fra før.
Visste du om denne farlige folkehelsesykdommen nesten halvparten i Norge har?
Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet på Facebook.
