Krig har separert millioner av mennesker fra hverandre i alle tider, i alle land.
Før telefonene og dataene som vi har i dag, så kunne man ikke finne noen sitt telefonnummer eller Facebook gjennom et søk på internett. Hadde man dessuten flyttet fra en krigssone var det stor sjanse for at man gjemte seg, eller byttet navn.
De som har opplevd krig har sannsynligvis blitt adskilt fra minst en person som stod de nære. I Betty Grebenschikoffs tilfelle var det bestevennen Ana Maria.
Betty og Ana Maria vokste opp i Berlin på 1930-tallet. De var bare seks år gamle når de møttes første gangen, og siden den dagen hang de to jentene sammen som erteris.
Når de ikke satt ved siden av hverandre på skolen danset de ballett sammen, og gikk til synagogen sammen, som blant annet Western Journal har skrevet om.
Tvunget til å flykte og bytte navn
Som de fleste kjenner til kom Berlin til å bli en mye mer fremmedfiendtlig plass under den senere delen av 30-tallet. Til slutt bestemte både Betty og Ana Marias familier seg for å flykte, for å gi familien trygghet. Betty og Ana Maria som var vant til å tilbringe all sin tid sammen, måtte ta farvel.
«Vi ville ikke skilles. Vi var veldig glad i hverandre,» forteller Ana Maria Wahrenberg i et intervju med The Washington Post.
Begge jentene ble tvunget til å bytte navn. Hun som i dag går under navnet Betty het egentlig Ilse, og Ana Maria het Annemarie.
Trodde bestevennen var død
Bettys familie flyttet til Shanghai, og Ana Maria til Chile. Før de skiltes hadde de pratet om å skrive brev til hverandre, men uten adresser og rett navn var det umulig.
Årene gikk, og både Betty og Ana Maria lurte på hva som hadde skjedd med sin beste venn.
I intervjuer har de også fortalt at de trodde de hadde mistet sin beste venn. Men det var også via offentlige publikasjoner at de fant hverandre igjen.
Både Betty og Ana Maria hadde delt sine historier i Holocaust survivors, og snart skulle noen se koblingen mellom kvinnene liknende fortellinger.
Gjenforenes 82 år senere
En journalist ved navn Ita Gordon fikk ting til å skje etter at hun hørte på intervjuet til Betty som overlevde Holocaust.
«Jeg en viss venninne hvis navn jeg alltid nevner, kan jeg nevne det her?» sa Grebenschikoff i intervjuet.
«Hun heter Annemarie Wahrenberg og jeg visste aldri hva som skjedde med henne, og jeg lurer alltid på om hun kanskje er et sted, og kan høre dette»
Kjært gjensyn
Ita gjorde en formidabel gravejobb og fant den Annemarie for Betty, som beskriver gjensynet som følsomt.
«I 82 år trodde jeg at hun var død,» forteller Betty.
«Til tross for at det har gått 82 år så tok vi opp tråden der vi slapp den.»
Hør Betty fortelle sin historie med egne ord i innslaget under.
Tror du på skjebnen? Del gjerne dine tanker og erfaringer i kommentarfeltet.
