Sykehuset der hun lå, tillot ingen dyr, men da hun ba om å få treffe sin hund Bella en siste gang, bestemte mannen seg for å ta saken i egne hender.
«Min kone lå på sykehuset etter en svært tøff operasjon, som et par dager senere ikke så ut til å ha gått så bra som vi hadde håpet på. Prognosen så ikke bra ut.
Hun kunne prate, men hverken spiste eller drakk, hun var helt avhengig av intravenøst og sterk smertelindring. En gang lykkes hun med å overtale meg til å smugle med hunden vår inn til rommet hennes, slik at hun kunne få treffe henne «en siste gang».
«Vår hund Bella er en 20-kilos Australian Shepherd, og det skulle vise seg at hun passet perfekt i en vanlig reiseveske.
Jeg pakket henne ned, med glidelåsen og åpen og la henne i bilen til vi kom frem til sykehuset. Da vi kom frem «forklarte» jeg henne at jeg skulle åpne om bare noen minutter og at hun snart skulle få treffe mammaen sin».
«Utrolig nok hverken bjeffet eller ulte hun. Da jeg gikk forbi sykepleierstasjonen, forklarte jeg bare at jeg tok med litt ting for å gjøre min kones sykehusopphold mer bekvemt. «Ikke noe problem», svarte de».
«Da jeg kom inn i rommet lå kona mi og sov. Jeg åpnet veska og Bella hoppet umiddelbart opp i senga og la seg forsiktig på brystet hennes, helt uten å komme borti slanger og lignende. Hun la seg på en måte som gjorde at hun så rett inn i kona mi sine øyne og hun lå musestille i rundt 20 minutter, til kona mi våknet og begynte å jamre av smerte.
Bella begynte med en gang å slikke henne, og var helt stille, som om hun visste at vi ville bli avslørt om hun bjeffet.
Kona mi klemte henne i nesten en time og smilte hele tiden.
Vi ble fersket av en sykepleier, men hun ble så rørt, så hun lovte å ikke sladre.
Da min kone til slutt sovnet, pakket jeg Bella ned i reisevesken igjen.
Kona mi sovnet sørgelig nok inn bare noen dager senere, og nå, hver gang jeg tar frem reisevesken (eller en hvilken som helst veske), tror Bella at hun skal få treffe henne igjen».
Jeg er så glad for at hun fikk sjansen til å møte sin elskede hund Bella en siste gang. Alle burde få sitt siste ønske oppfylt, og de bør få slippe å snike seg til det.
Del gjerne denne sørgelige, men vakre historien med alle du kjenner som elsker hunder og forstår hvor viktige de er for oss!