Til alle som er født på 40-, 50-, 60- og 70-tallet. Les dette!
Slik begynte Facebook-innlegget som Villy Roar Hornberg skrev allerede i 2011. Siden den gang har innlegget blitt delt over 16 000 ganger, og dette er ikke noe du vil gå glipp av. Er du født i ett av disse tiårene kommer du garantert til å kjenne deg igjen.
Dette skrev Hornberg i det som må være ett av verdens mest unike Facebook-innlegg:
For det første overlevde vi å bli født av mødre som røykte og/eller drakk under graviditeten og som bodde i hus med asbest.
De tok aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, masse bacon og fet mat – for å ikke snakke om mat med tilsetninger av alle typer og farger og tunfisk på boks og vi ble ikke engang testet for diabetes og livmorhalskreft.
Etter dette traumet ble barnas senger og vogner dekket med lyse blybaserte farger.
Det var ingen barnesikringer på medisinflasker, dører eller farlige rengjøringsmidler eller låste skap og skuffer. Da vi syklet på syklene våre, hadde vi ikke på oss hjelmer – for å ikke snakke om den risikoen vi tok da vi haiket.
Som barn satt vi i biler uten bilbelte og airbag. Og helst lå vi på hattehylla.
Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra en flaske på butikken.
Take-away-mat var begrenset til pølse og pommes frites eller pølse i brød. Det var ikke Pizza Hut, McDonalds, taco, baguetter eller kebab. Butikkene stengte klokken fem på ettermiddagen og holdt stengt i helgene. På en eller annen måte sultet ingen av den grunn.
Vi delte ofte drikke med fire venner og drakk av samme flaske – uten at noen døde av det.
Vi kunne samle tomflakser og pante de i butikken for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi la på trappen til folk etter at vi hadde ringt på døren.
Vi spiste muffins, hvitt brød og ekte smør, upasteurisert melk, sukkerholdig drikke og vi var ikke overvektige fordi:
Vi lekte ute!
Vi kunne gå ut på morgenen og ikke komme hjem før gatebelysningen ble tent på kvelden.
Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK.
Vi kunne bruker timer på å bygge olabiler og kjørte utfor bakken idet vi kom på at vi hadde glemt bremsene.
Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved bekker og sjøer med hjemmelagde barkebåter eller med lekebiler i sanden.
Vi hadde ikke Playstation, Nintendo Wii eller X-box. Ikke videospill i det hele tatt, ikke TV med 999 kanaler å velge mellom, ikke video- eller DVD-filmer. Vi hadde ikke mobiltelefon, datamaskiner, Internett, blogger eller chatteforum.
Vi hadde venner og vi gikk ut for å treffe dem!
Vi falt ned fra trær, skar oss på kniver, brakk bein og og knakk tenner, men ingen ble anmeldt for slike ulykker.
Det var bare jenter som hadde hull i ørene.
Vi spiste meitemark og gjørme.
Til jul og påske malte og lagde vi dekorasjonene selv.
Vi fikk luftgevær og sprettert da vi var 10 år gamle, vi syklet eller gikk hjem til vennene våre og banket på eller ringte på døren, eller bare ropte på dem.
Lærerne kunne gi oss en ørefik og bøllene regjerte i friminuttene på skolen.
Tanken på at foreldre skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss fordi vi hadde gjort noe ulovlig var utenkelig. De var faktisk på politiets side.
Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på sine barn slik som de gjør i dag.
Vi hadde frihet, feil, fremgang og ansvar og vi lærte oss hvordan man skulle håndtere det.
Og du er en av dem.
GRATULERER!
Kanskje du vil dele dette med andre som har vært så heldige å vokse opp som barn før våre liv ble justert til vår «fordel».
Er du enig med Willy? Del gjerne dette innlegget videre med dine venner på Facebook ?
