Det var pappa Lars som gikk rundt i familiens hus og lette etter datteren, Anna. Han hadde hørt for en stund siden at hun befant seg i 2. etasje, men skoene stod nå plutselig ikke ved utgangsdøren.
Han snek seg derfor inn på rommet hennes og fant da ett håndskrevet brev på sengen.
I brevet stod det følgende:
«Kjære mamma og pappa!
Jeg er veldig lei meg for å måtte si dette, men jeg må forlate dere og rømme med min nye kjæreste, Ahmed.
Jeg har funnet den store kjærligheten og han er fantastisk – spesielt de søte piercingene, sexy arrene, flotte tatoveringene og hans store motorsykkel!
Men det er ikke bare det – Ahmed og jeg skal også få barn, jeg er allerede i fjerde måned. Vi kommer til å bli lykkelige i husvognen hans i skogen og han sier at han vil ha enda flere barn med meg. Vi skal også gifte oss!
Jeg har også forstått at marijuana ikke er så farlig (snarere tvert imot, ettersom det brukes på sykehus i visse land). Vi gror det bak husvognen til oss selv og vennene hans.
I gjengeld fra dem får vi så mange piller vi trenger, når som helst.
Vi håper at medisinforskningen snart finner en kur mot AIDS, så Ahmed kan bli bedre – han er virkelig verdt det. Dere behøver ikke uroe dere for penger – Ahmeds venner, Steven og Stanislav, er i filmbransjen og har ordnet det sånn at jeg kan bli skuespiller!
Det er visst veldig godt betalt, 500 kroner per «take» og jeg får 500 mer om det er flere enn tre menn med i samme scene. Ikke bekymre deg, mamma – jeg er 16 år og kan faktisk ta vare på meg selv.
Nesten gang jeg kommer på besøk kan dere treffe barnebarnet deres!
Klemmer til dere!
/ Anna
P.S Pappa, dette er ikke sant – jeg er faktisk bare hos Johanna og ser på TV. Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det finnes verre ting enn (som du uttrykker det) AT NORGE TAPER PÅ FORBANNA JÆVLA STRAFFER!
Vi sees altså snart!»
Vær ikke gnien nå, trykk på DELE-knappen om du dro på smilebåndet!