Anne-Cath. Vestlys liv var fylt med både glede og sorger, men det ligger ingen tvil om at hun skapte seg et navn som i ettertid har fått stor plass i historiebøkene.
Artikkelen fortsetter etter bildet:
«Hele Norges mormor» etterlot seg en rik arv da hun døde i 2008.
Forfatteren ble 88 år gammel. Men i løpet av sitt liv hadde hun bært på en sorg så utrolig vond og stor.
Anne-Cath. Vestly: Hele Norges mormor
– Det var ingen over, ingen ved siden, skriver Anne Helgesen i biografien om Anne-Cath. Vestly.
Boken som ble utgitt på høsten i 2023, blir leserne kjent med forfatteren på et dypere plan.
– Hun var en av de store kulturpersonlighetene i forrige århundre. Alle visste hvem hun var, og publikum elsket henne. Hun ble fullstendig dominerende i norsk barnekultur, ikke minst gjennom «Barnetimen for de minste».
Forfatteren av biografien skriver også om motgangen Vestly fikk under femtitalls-Norge, både hos foreldrene og i NRK møtte hun til tider stor motstand.
Men ikke alt forfatteren skrev falt nemlig i smak hos alle.
Da Anne-Cath. Vestly debuterte med boken om Ole Aleksander i 1952 fikk hun faktisk motstand fra flere: «Hold opp med den styggedommen», var en av de harde reaksjonene hun fikk.
Da forfatteren blant annet fortalte barna at de egentlig kom fra mammas mage, reagerte mange sterkt på dette.
Flere av meldingene gikk til angrep på Vestlys utsagn. Noe måtte til og med meldes fra til politiet.
Spilte rollen som Mormor
Litteraturen hennes har underholdt flere generasjoner og lært barn mye om eventyr.
Alle skikkelsene forfatteren har skapt lever fortsatt videre i både bøkene hennes og på film i dag. Mange kaller henne dronningen av norsk barnelitteratur.
Flere av Vestlys bøker er filmatisert, mens Vestly selv spilte rollen som Mormor i de to filmene fra 1977 og 1979. Kanskje husker du henne fra serien Romeo Clive og Kanutten også?
26 år gammel giftet Vestly seg med maleren Johan Vestly og de fikk sønnene Jo og Håkon.
Til Hjemmet kunne sønnen Jo dele at han og broren på ingen måte følte at de måtte dele moren med resten av Norge. Selv da hun fikk kallenavnet «Hele Norges mormor»:
– Jeg følte heller aldri at jeg delte mor med noen. Hun var en veldig dedikert mor som alltid viste meg oppmerksomhet og som bare var min og Håkons mamma, og absolutt ingens mormor.
Her med sønnen Håkon i 1964:
Jo har senere gjort sitt beste for å forvalter kulturarven etter sin mor ved å bringe den videre til nye generasjoner. Nylig fant han gamle lydbåndopptak i Blindeforbundet som gjør at han kan supplere samlingen med lydbøker.
Åpnet opp om skjulte sykdommen
Nesten tre år før hele Norges Anne-Cath døde, ble hun diagnostisert med den brutale sykdommen som hardt rammet henne. Vestly levde med sykdommen en stund før noen visste noe. Familien valgte å snakke åpenhjertig om diagnosen hvor Vestly lenge var avhengig av å få hjelp fra andre. Ingen andre visste hva hun skjulte, men en måned før hun gikk bort fortalte familien sannheten.
Barnebokforfatteren hadde blitt rammet av en type Alzheimerssykdom som går inn under demens. Sønnen Jo Vestly delte dette om Anne-Cath. Vestlys sykdom til VG den gang:
– Det er en langsom sorgprosess. For selv om vi ikke mister henne, så mister vi stadig flere sider ved henne.
Starten på sykdommen skal ha begynt med at Vestly glemte uskyldige ting som nøkler, bankkort og lommebok.
Etterhvert utviklet det seg til det verre.
Forfatteren som var kjent for å lese eventyr fra godstolen til de minste på TV, mistet etterhvert taleevnen sin.
Etter at hun fikk diagnosen utviklet forfatteren afasi som en del av sykdommen. Hun måtte kommunisere ved kroppsbevegelser, og små ordlyder på slutten av sitt liv.
Moren som trengte hjelp 24 timer i døgnet, havnet til slutt på institusjon i 2007, noe som selvsagt var svært tøft for hennes to sønner.
Store sorgen
Neste år er det 105 år siden Anne-Cath. Vestly ble født.
Hun ble født på Rena i Østerdalen i 1920, men senere i livet flyttet hun til Oslo og satset på en skuespillerkarriere.
Men barndommen satte sitt preg på henne resten av livet.
Faren til den folkekjære forfatteren døde brått da hun bare var elleve år gammel. I jobben som omreisende farmasøyt var han ofte ute å reiste.
I et intervju med Dagbladet for noen år tilbake kunne sønnen Jo fortelle at moren aldri kom over farens død.
– Hun kom aldri over tapet av sin far, kunne Jo fortelle om byrden moren hans bar på hele sitt voksne liv.
Tvilte på farens død
I følge Anne Helgesens biografi om forfatteren, sto det følgende i dødsattesten til faren som gikk bort bare 55 år gammel: Paralysis Cordis – plutselig hjertelammelse.
Faren var dypt deprimert og hadde tilgang på medikamenter som kunne gjøre det vanskelig å spore den egentlige dødsårsaken.
Kunne det vært en overdose, lurte de på, men ingen turte å snakke høyt om det.
Men Lille Anne-Cath. tvilte i det hele tatt på om faren faktisk var død.
– Hun kunne tro at han plutselig ville komme inn gjennom døra, eller at hun kunne få øye på noen i en menneskevrimmel som lignet faren. Det har også preget hennes forfatterskap. Hun ble aldri ferdig med sin fars, det ble en uvirkelighet for henne, fortalte Jo.
I sin egen selvbiografi skrev forfatteren litt om farens bortgang, at hun ofte drømte om han og at hun noen ganger trodde hun så han på gaten og løp etter.
15. desember 2008 døde hele Norges mormor, Anne-Cath. Vestly, 88 år gammel. Hun hadde familien rundt seg.
Anne-Cath. Vestly ble et navn med stor plass i historiebøkene. En fantastisk forfatter var du, Anne-Cath. Vestly.
Takk for alle eventyrene du delte med oss! Gjerne lik og del denne artikkelen videre.
LES OGSÅ:
