Dag Otto Lauritzen (67) er en kjent og kjær profil som de fleste har et forhold til her i Norge.
Han fikk sitt gjennombrudd som syklist, hvor han markerte seg som den første nordmannen til å vinne en etappe i Tour de France noen gang.
Etter at han la opp som syklist har han jobbet som sykkelekspert på TV.
Dag Otto vant «Mesternes mester» i 2009, og kom til semifinalen i «Skal vi danse» i 2007.
Kristian Ødegård var programleder i danseprogrammet, og de fant fort tonen og innledet flere samarbeid i årene som fulgte.
Blant annet er de begge programledere i TV 2-favorittene «Kompani Lauritzen» og «Huskestue». Duoen har også ledet programmer som «På hjul med Dag Otto», «På tur med Dag Otto».
I disse dager er han aktuell med det populære realityprogrammet «Kompani Lauritzen» sammen med nettopp Ødegaard.
Saken fortsetter etter bildet.
Hans åpenhjertige ord om farens demens
På privaten har det imidlertid vært en tøff tid for Lauritzen. I fjor sommer delte den folkekjære profilen at han hadde mistet faren sin.
«Et langt liv er over – takk for alt pappa. 90 år. Hvil i fred- vi savner deg allerede», skrev den tidligere proffsyklisten under et bilde av faren på sin egen Instagram-profil.
I et innlegg på Instagram i september fortalte Lauritzen om den brutale sykdommen som rammet faren og preget de siste årene av hans liv.
«Noen sa en gang at når du elsker noen med demens mister du dem mer og mer hver dag. Når de får diagnosen, når de går gjennom ulike stadier, når de trenger behandling og når de dør. Dette kalles «Ambigua tap,» skrev han innledningsvis, og fortsatte:
«Jeg ville ikke ønske noen demens. Mens hjernen sakte dør, endrer den seg fysisk og glemmer til slutt hvem deres kjære er. De kan ende opp med å bli sengeliggende, ikke bevege seg og ikke spise eller drikke. Det vil være folk som vil bla forbi dette innlegget fordi demens ikke har rørt dem. De vet kanskje ikke hvordan det er å ha en kjær som kjempet eller bekjemper demens.»
Saken fortsetter etter bildet.
Videre oppfordret Lauritzen følgerne sine til å dele innlegget.
«For å øke bevisstheten rundt denne grusomme sykdommen, vil jeg gjerne at vennene mine legger dette på siden sin i dag. Takk til alle som har (hadde) venner eller pårørende som lever med demens. En spesiell takk til alle som er villige til å poste dette på tidslinjen sin under Alzheimers bevissthetsuke.»
Dag Otto Lauritzen: «Gikk hardt inn på alle»
I et nytt intervju med Hjemmet letter han på sløret omkring hvordan det var for familien å leve med noen som var rammet av demens.
Og ikke minst hvordan alderdommen preger han.
– Er alder virkelig «bare» et tall? Jeg sier det selv, at alder bare er et tall. Det er kanskje litt misvisende. Budskapet bør være: La ikke alderen hindre deg i å leve et fullverdig liv! Som godt voksen må det jevnlig aktivitet til for å oppnå det, med eller uten hjelp, sier han åpenhjertig til bladet.
I tillegg til alt han driver med er han ambassadør for VilMer, som tilbyr «løsninger for personsentrert omsorg», mosjon, aktivitet og sosialisering. Fokuset ligger på de eldre i samfunnet.
Gnisten i Lauritzen ble tent da lillesøster Hanne (64) fikk Alzheimer-diagnosen, samtidig som pappa, Rolf Lauritzen, slet med demens.
– Demens er en snikende sykdom. Vi merket at Hanne var blitt glemsk, men som de fleste i en slik situasjon var hun flink til å dekke over det. Det er jo skremmende å merke. Da hun fikk diagnosen Alzheimer, gikk det hardt inn på hele familien. Det er veldig trist å oppleve at de nærmeste langsomt glemmer deg og alle minnene man deler, forklarer han.
Vet ikke hva som venter
TV-profilen har ingen anelse om hva som venter årene fremover, men vet godt hvordan det er å være omsorgsperson for noen som sliter med hukommelsen.
– For et halvt år siden kom hun til Feviktun bo- og omsorgssenter. Der tar de godt vare på henne. I likhet med pappa kaller hun de ansatte for engler. Jeg synes det er fint å besøke henne. Ennå husker hun minner fra gamle dager bedre enn meg. Nåtiden derimot … I klare øyeblikk forstår hun at det ikke lenger er mulig å bo alene hjemme. Andre ganger ringer hun meg, gråter og vil hjem. Det som kanskje gleder henne mest er å få barnebarnet på besøk. Da lyser Hanne opp!, sier han til Hjemmet.
Likevel dveler han ikke for mye omkring at han skal bli dement selv.
Det er inspirerende hvordan du fokuserer mest mulig på det positive, Dag Otto.
For et forbilde du er!
LES OGSÅ:
