NRK-programmet «Demenskoret» med Ingrid Gjessing Linhave og Kim Wigaard har rørt en hel nasjon.
Sammen startet de et kor for sangglade personer med demens og seerne fikk følge deres reise mot en fullsatt konsertsal.
Det er ingen tvil om at programmet har fått mange til å åpne øynene. Flere kommuner rundt om i landet har nå startet demenskor.
Det er rett og slett rørende å se alle de ulike personligheten i koret komme sammen og synge. Musikk bringer virkelig folk sammen.
Ingrid Gjessing Linhave og Kim Wigaard har virkelig satt fokus på en sykdom som det er viktig at folket i landet får en bedre kunnskap om.
Artikkelen fortsetter under bildet.
«Demenskoret»-Lise åpner opp
Lise Enstad (79) har demens og er med i «Demenskoret».
Etter at «Demenskoret» har bergtatt opp mot en million TV-seere, har Lise fått mye oppmerksomhet. For å skjerme henne for ytterligere virak er det datteren Gry som primært snakker med media om demenssykdommen.
Mor og datter er svært nære hverandre, og Lise synes det er greit at datteren snakker med pressen.
For halvannet år siden var ikke Lise lenger i stand til å bo alene. Hun ble tilbudt akuttplass på et sykehjem som et midlertidig botilbud. De fleste på avdelingen ble der i to-tre dager, kanskje én uke. Dette ble Lises hjem i åtte måneder.
– Mamma ringte oss «hundre ganger» i døgnet, var vanskelig å kommunisere med, forvirret og svært deprimert. Hun fikk en fin leilighet i bokollektivet, men det fantes ingen aktivitet der heller. Det føltes som om hun ble medisinert og «stuet bort». Selv om det står i mammas vedtak at hun skal ha aktiviteter tilpasset det hun liker å gjøre, er det ikke sånn i praksis, forteller datteren til nettstedet klikk.no.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kvittet seg med skammen
Det var en tøff periode i livet da Gry så at NRK søkte etter deltagere til «Demenskoret». Hun sendte inn en søknad.
– «Demenskoret» har vært fantastisk – både musikken og det å være sammen med andre mennesker. De har ikke bare en korøvelse. De tar gjerne en kaffe og skravler først, og etter øvingen deler de ofte et måltid. Det har vært så hyggelig, også for oss pårørende. Det har blitt en sosial arena som har gjort mamma veldig godt. Fra å ikke ville vedgå seg sykdommen, kan hun si: «Jeg er dement». Det ville hun aldri sagt for et halvt år siden, forteller Gry.
Datteren forteller at programmet har brutt ned stereotypier og tabu rundt sykdommen.
– Noe av det viktigste for mamma med deltagelsen i koret har vært at man har fått bort skammen. Hun var så redd for at folk skal se på henne som om hun ikke har noen verdi lenger, men «Demenskoret» har gitt henne verdigheten tilbake.
Hun forteller også at mange lar være å besøke folk med demens, siden de ikke husker at de har vært der. Gry mener at det er viktig å huske på at det vil øke livskvaliteten i «nuet» for demens-rammede personer.
Ser du på «Demenskoret»?
Del gjerne denne artikkelen videre på Facebook om du også følger med «Demenskoret».
