Espen Rostrup Nakstad var en person få av oss kjente til før coronapandemien slo til for fullt.
Men bare noen uker inn i krisesituasjonen var han plutselig et navn alle kjente til, et fjes alle hadde sett, en fagperson alle hadde et forhold til.
Han har mottatt enormt med ros, og blir ofte hyllet for sin innsats.
Han svarer på coronaspørsmål i hytt og pine, og stiller opp på det aller meste. Han gir informasjon, beroliger og forteller det norske folk alt han vet og kan om coronaviruset og situasjonen.
Vi ser ham nesten daglig. Alle har fått et forhold til ham. Alle kjenner navnet.
Nå for tiden dreier Jobben til Nakstad seg om å lede en hel nasjon gjennom en krise. Selv har han fått kjenne på og oppleve en stor, personlig krise – en sorg.
For 7 år siden mistet helsetoppen en av sine aller nærmeste. Sin tvillingbror.
– Jeg tenker selvsagt fortsatt på dette hver dag. Tenker ofte på det på kvelden, merker jeg, uttaler Espen Rostrup Nakstad når han nå uttaler seg om brorens død, i podkasten «Sorgens kapittel«.
Helt ærlig om brorens død
Det er journalist Karen Marie Berg som står bak podkasten. Hun mistet mannen sin i ung alder, og har nå laget en podkast hvor snakker med andre kjente personer som har opplevd det å miste noen som står dem nær.
I den nyeste episoden er det Espen Rostrup Nakstad som åpent forteller om det han opplevde, for bare noen år siden.
Tvillingbroren, Anders, ble bare 38 år gammel. Han var anestesilege og var på jobb da han mistet livet i en helikopterulykke. Han skulle til et ulykkessted og redde liv, men kom aldri så langt.
I podkast-episoden forteller Espen Rostrup Nakstad at han ofte tenker på broren, at han ofte tenker at det er noe han gjerne skulle ha delt, opplevd eller gjort sammen med Anders. Han nevner blant annet skitur med fint skiføre og at solen skinner fint.
Han forteller samtidig at han og tvillingbroren delte hvert minutt sammen hele barndommen og oppveksten. Og at de derfor fikk alle de samme minnene.
Espen beskriver tvillingbroren som omgjengelig, en dyktig anestesilege og en positiv fyr. Han var sosial og hadde mange venner.
Tok fem år å bli vant til det
De to brødrene gjorde alt sammen. De var ett.Derfor var sorgen stor da Anders døde fra Espen.
– Den største overgangen for meg, var å plutselig ikke være tvilling lenger. Ikke ha den personen du kan snakke med nesten hver dag. Ikke ha speilingspunktet, og en man kan få en bekreftelse på eller av om ting. Det ble en veldig annen livssituasjon. Jeg tror faktisk at det nesten tok meg fem år å bli mer eller mindre vant til ikke å være tvilling lenger, sier Espen Rostrup Nakstad i podkasten.
Den tøffeste dagen
Tvillingbroren etterlot seg en kone og to barn – familien var i en enorm sorg etter det uventede dødsfallet.
Begravelsen er en dag Espen Rostrup Nakstad fremdeles husker svært godt – det var ingen enkel dag.
Han holdt tale til tvillingbroren, og delte noen hjerteskjærende ord:
– Jeg er så ufattelig lei meg for at jeg ikke kunne være der og passe på deg, sa han i minnetalen, ifølge NRK.
I «Sorgens kapittel» forteller Nakstad nå om hvordan han opplevde denne dagen, og det å holde tale midt i sorgen:
– Begravelsen var en tøff dag, og jeg husker at jeg tenkte etter at jeg hadde holdt talen at, «vet du hva, en verre tale enn dette her, noe mer å grue seg til enn dette her, det kommer jeg aldri til å oppleve».
Han følger opp slik:
– Det var en veldig spesiell dag å se tvillingbroren sin havne i jorda. Jeg vet at den type tale, på den måten som det ble for meg den dagen, det kan ikke sammenlignes med andre ting. Sånn sett så er jeg aldri nervøs eller engstelig for så veldig mye annet egentlig, sier en dønn ærlig Nakstad i podkasten.
Det er så modig av Espen Rostrup Nakstad å fortelle åpent og ærlig om sin egen sorg.
Som alltid forteller han ting akkurat slik de er, uten å holde noe tilbake. Han går foran som et godt eksempel når han snakker åpent om sorg. Det er så viktig å vite at man kan snakke om de vonde følelsene.
Del gjerne artikkelen videre for å minne hverandre på det, og gi Nakstad et hjerte eller en tommel opp.
