For ett år siden i dag døde 43 år gamle Vera Micaelsen. Vera var en kjent NRK-programleder, forfatter og Aftenposten Junior-spaltist.
Vera Micaelsen var kreftsyk i fire år før hun sovnet inn søndag 28. oktober 2018.
– Det fineste, sterkeste og det mest rause menneske vi vet om finnes ikke lenger. Det gikk så mye raskere enn vi hadde håpet. Men vi vet at hun var takknemlig for få slippe å leve lenger med de grusomme smertene. Som Vera selv sa: «Idiotkreften som valgte å sette seg på nervene, i stedet for å sette seg på vitale organer, som annen anstendig kreft ville ha gjort.» uttalte ektemannen til VG den gangen.
Vera etterlot seg også tre barn.
Bisettelsen fant sted 8. november 2018.
Vera Micaelsen jobbet i 12 år i NRK og var programleder for en rekke populære program. Hun nådde ut til barn og var folkekjær. Dette tok hun med seg videre til Aftenposten Junior, hvor hun fortsatte å jobbe målrettet for og med barn. Hun hadde også gitt ut syv bøker.
Selv om hun bare fikk lov til å bli 43 år gammel, rakk hun å oppnå utrolig mye. Og kanskje er det spesielt det hun holdt på med rett før hun gikk bort, som har berørt aller mest.
Holdt på med en siste hilsen
Mot slutten av sykdomsperioden holdt nemlig Vera Micaelsen på med en siste hilsen til de barna som så lenge hadde lest og fulgt med på Aftenposten Junior og det Vera hadde jobbet med der.
Dessverre rakk hun ikke fullføre sin siste hilsen helt. Mot slutten gikk det for fort.
Daværende redaktør for Aftenposten Junior, Guri Leyell Skedsmo, uttalte følgende i etterkant av dødsfallet om Veras innsats:
– Hun var veldig opptatt av å holde spalten gående også i tunge perioder med sykdom. Hun hadde et stort hjerte, elsket spalten og leserne elsket den. Uten å gi seg ut for formelt å være en ekspert svarte hun på spørsmål om alt fra forelskelse og bekymring for klima, til krangler med foreldre og lillebrødre. Hun tok alle problemstillinger like alvorlig, var personlig, hun var god på å møte barna der de var i livene sine, og hun kunne fleipe med flauser hun selv hadde begått som forelder.
En siste hilsen til vennene
I tillegg til å jobbe med en siste hilsen til Aftenposten Junior-leserne, hadde hun også forberedt noen ord til vennene sine. De lød som følger:
«Jeg håper at dere i egne liv velger å være rause og tålmodige med hverandre. At dere danser og synger og fyrer i peisen mer enn dere egentlig tør. At dere velger kjærligheten, og elsker hverandre med alle krefter. For livet er kort, men kjærligheten er stor hvis dere lar den ta plass. Tusen takk for alt«
Veras siste ord til barna
Etter dødsfallet, ble også det hun hadde rukket av sin siste hilsen til Aftenposten Junior-leserne publisert:
«Når dere leser dette, er jeg død. Dessverre har jeg levd med kreft i over fire år. Kreften jeg har, er av en type folk vanligvis ikke dør av i Norge, men jeg har vært veldig uheldig. Uansett er jeg takknemlig for livet jeg har levd, og ikke er jeg spesielt redd for å dø heller
Jeg prøver ofte å overbevise sørgende venner om at jeg er oppriktig takknemlig for å ha opplevd å bli alvorlig syk. For det har ikke bare vært fælt. Tvert imot er det en enorm gave å møte så mye varme, så mange klemmer, så mye sterk kjærlighet, og det er ikke alle som får en slik bekreftelse i sitt liv.
Det eneste som kunne toppe det, bortsett fra å bli frisk, selvfølgelig, er at alle dere skjønner hvor stor gave livet er, og at dere snur dere mot de dere har nær og sørger for at de forstår hvor mye de betyr for dere.
Livet er nemlig for kort til å bli sjenert av å si: Jeg elsker deg».
Vera Micaelsens siste ord er så ufattelig hjerteskjærende, rørende og viktige på samme tid. Vi må aldri glemme hennes siste hilsen.
Trykk gjerne på deleknappen slik at vi nå får spredd disse ordene videre – og holder liv i dem.
Vi minnes i dag Vera Micaelsen og den utrolige innsatsen hun gjorde for barn og unge voksne. Du blir aldri glemt. Hvil i fred.
