Gunhild Stordalens hjerteskjærende ord om sykdommen

De fleste har nok fått med seg at Gunhild Stordalen denne uken kom med boken: «Det store bildet». I boken forteller hun om sykdommen hun lever med, om behandlingene hun har fått og hun avslører også at hun har vært syk lengre enn de fleste har trodd.

Bokens største avsløring er nok at Gunhild Stordalen har fått svaret hun har ventet på – svaret på hvordan den siste behandlingen har fungert. Prøvesvarene var fine, men hun er fremdeles redd for tilbakefall. En ny behandling er uaktuelt.

I boken serverer hun leserne noen hjerteskjærende ord om sin egen sykdom – og hun forteller blant annet at hun rømte fra sykehuset.

Sykdommen spredte seg

Ifølge NRK beskriver hun den desperate følelsen av at sykdommen spredte seg, på denne måten:

«Armene og hoftene var i ferd med å stivne. Huden min var klumpete på armer, bryst, nakke, mage og lår. Ansiktet mitt var i ferd med å stivne. Og for hver time kjentes det ut som om stivheten spredde seg. Følelsen jeg hadde hatt om natten i New York, hadde bare blitt sterkere. Det var som om jeg kunne kjenne sykdommen bevege på seg under huden min.».

Selv om hun ikke kunne få den risikable behandlingen i Norge, bestemte hun seg for å dra til Nederland i 2014. Hun ville heller prøve den eneste behandlingen som fantes, enn å fortsette å leve med sykdommen og plagene som fulgte med. Hun visste ikke om behandlingen ville fungere, men hun visste at behandlingen førte med seg stor risiko.

I boka beskriver hun også hvordan det føltes når hun tidlig i 20-årene opplevde store hevelser og intense plager:

«Fingrene var som sprengte pølser. Utover dagen, når tyngdekraften begynte å virke, gikk hevelsene nedover til beina. På det verste kunne jeg gå opp 8–10 kilo på under 48 timer. Klærne passet ikke, og føttene ble så hovne at jeg ikke fikk på meg skoene. Men det verste var hodepinen, svimmelheten og tungpusten. Noen ganger var det så tungt å puste at jeg nesten ikke klarte å gå opp en trapp».

View this post on Instagram

Use it (with caution), or loose (the power of) it! 👊🏽🌍 Without #antibiotics, even a simple cut or urinary tract #infection could prove fatal💀. And procedures like #chemotherapy and bone marrow #transplants that saved my life 🙏🏾 wouldn’t be possible, as the risk of infection would simply be too high. But with today’s extensive overuse, constantly causing bacteria to mutate and become resistant, we risk running out of effective drugs… Actually, we already ARE; ~ 700,000 people are dying each year from drug-resistant infections – a number which could increase to 10 million a year by 2050 unless urgent action is taken. One of the no-brainers are to stop feeding life-saving drugs to healthy animals only to make them grow faster – and fatter – under poor conditions in #factoryfarms. In fact, a whopping 70% of all antibiotics 😱 are used for animal or fish #farming..! I.e. another good argument to eat less #meat! Read more about the true costs of antibiotic resistance and what must be done via GStordalen/fb.me. So whenever possible, give hugs🤗, not💊! 📷 @umcutrecht summer 2016 #usenotabuse #antibioticresistance #lessismore #antibioticfree #lessmeat #stopfactoryfarming

A post shared by Gunhild A. Stordalen (@gunhild_stordalen) on

Rømte fra sykehus i Italia

Gunhild Stordalen har nå levd med sykdommen i lang tid, og hun har ofte snakket med ulike medier om hvordan hun har det. Hele det norske folk har fulgt henne i kampen hun så modig kjemper.

Før hun fikk diagnosen Systemisk Sklerodermi var hun og ektemannen Petter Stordalen på en ferie i Italia. Der fikk hun et alvorlig anfall som førte til at de måtte oppsøke et sykehus. I boka forteller hun om denne hendelsen, og skriver at sykehuset forsøkte å gi henne saltvannsløsning, som var det siste hun trengte i slike tilfeller.

Det endte derfor med at hun og Petter måtte rømme fra dette lokale sykehuset i Italia.

Gunhild hadde hvisket til Petter at hun måtte få henne ut derfra, at de kom til å ta livet av henne. Da løftet ektemannen henne ut av senga og over i en rullestol. Så løp han med rullestolen først, ut av sykehuset.

De dro videre til et sykehus i Monaco der hun fikk hjelpen hun trengte.

View this post on Instagram

For to år siden begynte jeg på denne boken. Selv om jeg nettopp var skrevet ut fra sykehuset etter siste behandling og det virket helt urealistisk å skulle skrive bok, hadde jeg mye på hjertet. Så jeg satte jeg meg ned med @jonasforsang, vi snakket om hva boka kunne bli, og vi bestemte vi oss der og da. Det har vært en lang og vanskelig vei, men endelig er den her. “Det store bildet”, som boka heter, handler om å være et lite menneske i møte med store utfordringer. Men først og fremst er den en bok om håp. Om å tro på det umulige. Om å se det store bildet, men også de små øyeblikkene ❤️👫🌍 Du får den i bokhandelen, eller via link i bio😊(📷 @bjornar_ovrebo) . . «Once you choose hope, everything is possible»

A post shared by Gunhild A. Stordalen (@gunhild_stordalen) on

Gunhild Stordalen om sin nye bok

Denne uken kom Gunhild Stordalen med boka om hennes liv, og dette annonserte hun blant annet på Instagram. «Selv om jeg nettopp var skrevet ut fra sykehuset etter siste behandling og det virket helt urealistisk å skulle skrive bok, hadde jeg mye på hjertet», skriver hun i innlegget.

Videre forteller hun at boka «Det store bildet» handler om å være et lite menneske i møte med store utfordringer, men at den først og fremst dreier seg om håp og om å tro på det umulige.

På Facebook har hun også lagt ut et innlegg om sin nye bok, og der forteller hun om redselen i forkant av lanseringen.

«Det er to år siden jeg begynte på denne boka. Siden har jeg vært usikker på om jeg noensinne ville tørre å gi den ut», åpner hun innlegget med.

«Noen av scenene i boka klarer jeg fortsatt ikke å lese. De gjør for vondt å gjenoppleve», innrømmer hun.

Det er på Instagram Gunhild har fått mest oppmerksomhet og tilbakemeldinger. Innlegget om boka har i skrivende stund 14267 likes, og kommentarene er mange.

«Mengder inspirasjon, rå energi, flott fokus – alt levert av en dyktig, varm og i tillegg vakker dame. Gratulerer og lykke til Gunhild», skriver en.

En annen skriver: «Jeg har allerede lest ut boken. Fantastisk! Du er et stort forbilde, og jeg skal gjøre de grønne endringene i kostholdet jeg så lenge har tenkt på nå altså. Det lover jeg! Ønsker deg alt godt».

«Tusen takk for at du delte dette. Du gjør en forskjell», konstaterer en tredje.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Redd for tilbakefall

I slutten av august deltok Gunhild Stordalen i Sveriges mest populære radioprogram «Sommar i P1», noe VG senere plukket opp og avisen tok da en prat med Gunhild. Da fortalte hun at hun var ferdig med behandlingen sin og at det har gått bra.

– Kroppen har fått mye juling med cellegift og immundempende medisiner, men jeg har kommet meg gjennom den tekniske delen av behandlingen, hvor stamcellene er plassert tilbake i beinmargen. Nå er jeg inne i en rehabiliteringsperiode, som foreløpig har gått bra.

Samtidig er hun redd for tilbakefall, ettersom hun har hatt det før.

– Petter og jeg er blitt vant til å leve med usikkerhet. Vi er glade for hver dag vi får, men krysser fingrene for at effekten skal vedvare denne gangen, sa hun til VG.

Foto: Maja Suslin/TT / NTB scanpix

Gunhild er virkelig et forbilde. Det er vanskelig å sette seg inn i den kampen hun kjemper, men det er utrolig flott å dele dette med alle. Hun tør å sette ord på det hun føler og opplever, og hun fortsetter stadig sitt engasjement for å gjøre verden litt bedre.

Hvis du er enig i at Gunhild Stordalen er flott, synes jeg du skal trykke på deleknappen slik at flere kan få muligheten til å lese noen av hennes viktige ord fra boken.