Den femte sesongen av «Kompani Lauritzen» er allerede godt i gang og forrige uke ble seerne vitne til at deltakerne kjempet seg gjennom «helvetesdøgnet» i programmet.
Deltakerne fikk virkelig utfordret seg selv i noen beintøffe oppgaver denne uken. Dag Otto Lauritzens militære regime er ikke småtterier og for enkelte ble det rett og slett for tøft.
Midt på natten ble rekruttene vekket for å sette ut på en marsj uten noe mat i magen, og uten å vite hvor langt de skulle gå eller hva dagen skulle innebære.
Det skulle vise seg at marsjen skulle innebære flere harde elementer og det er ikke vanskelig å se at det var en stor påkjenning for alle deltakerne.
Til slutt ble det nok for kompanirekrutt 93 Aleksander Sæterstøl (28), som valgte å trekke seg fra konkurransen.
De tre deltagerne som sto igjen med lavest poengsum måtte ut i dimmekamp. I bunn lå Hedvig Sophie Glestad (32), Robin Hofset (32) og Rauand Ismail (24) som måtte kjempe om å forbli i konkurransen.
Dimmekampen var fordelt over to konkurransen – kunnskap og viljestyrke. Til slutt var det Hofset som gikk seirende ut av konkurransen.
Dermed måtte Ismail og Glestad ta farvel med resten av gjengen på «Kompani Lauritzen».
Hedvig Glestads ærlige ord om Kompani Lauritzen
Overfor Her og Nå åpner Glestad seg opp om oppholdet på Bømoen leir.
– I starten var det bare morsomt og gøy å bli pirket på av befalet. Så utviklet det seg til å bli mest flaut. Jeg følte noen ganger at de var ute etter å ta meg, og jeg opplevde at de snakket hyggeligere til noen av de andre. Det var som om de var ekstra frekke og harde mot meg – som jeg syntes var tøft, sier hun og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Åpner opp om diagnosen: – Slet veldig
Det er nok ingen tvil om at mange har latt seg sjarmere av den sprudlende og litt surrete influenseren. Men 32-åringen har en diagnose som hun først oppdaget som voksen, og som barn forsto hun ikke hvorfor hun følte seg annerledes.
– Alle andre var normale og greide å ha en samtale. Det klarte ikke jeg. Jeg slet veldig med selvbildet og har alltid følt meg dum. Det var kjipt å føle seg annerledes.
ADHD-diagnosen fikk Glestad først da var 30 år.
– Jeg skulle ønske noen hadde plukket det opp litt før. Å få ADHD-diagnosen har vært viktig for meg. Det har gjort det lettere å akseptere meg selv for den jeg er. Det er ingen unnskyldning, men det er faktisk en kjemisk forskjell i hjernen min og i hjernen til noen som ikke har ADHD.
Herlige Hedvig! Vi ønsker deg alt godt og lykke til fremover.
LES MER:
