Jorun Stiansen har vært et kjent navn for det norske folk i lang tid nå.
Hun ble først introdusert til det norske folk i 2005, da hun deltok i sangprogrammet «Idol».
LES MER: Jorun Stiansen deler overraskende Maskorama-hint – rett før finalen: «Jeg har…»
LES MER: Frank Løke tilbake på skjermen – slik skal han vinne seernes hjerter igjen
Den sprudlende artisten gikk helt til topps i konkurransen, hvor hun slo Tone Damli i finalen.
Vi har også sett Stiansen i en rekke andre populære program. Hun har blant annet deltatt i «Skal vi danse», «Stjernekamp» og «Sofa».
Torsdag denne uken ble det klart at hun skal også delta i TVNorge-programmet «71 grader nord – team».
Der skal hun delta i lag med Alejandro Fuentes, som også debuterte på TV-skjermen i «Idol» samme år.
La ut bursdagsinnlegg
Stiansen var kun 21 år gammel da hun vant «Idol» i 2005.
Hun er oppvokst på Sørlandet, nærmere bestemt Vennesla.
Hun er født i Colombia, og forteller sine følgere at hun er stolt av bakgrunnen hennes som adoptivbarn.
På bildetjenesten Instagram skriver hun følgende om sin fødselsdag:
«Nå på fredag, for 39 (!!) år siden ett sted i Bogotà Colombia, ble jeg trøkt ut som ei forhåndsbestilt litta’ kakaobønne som skulle pakkes og sendes avgårde til Norge.
Vi var 6 barn på vei til Fornebu fra Bogotà og jeg var visst den eneste kidden som ikke holdt kjeft på flyturen hjem, haha.
I innlegget skriver hun videre:
«Min historie er min egen og en historie jeg har valgt å stole på og som jeg har funnet mye inspirasjon, kjærlighet og styrke ifra. Jeg er en av de som er stolt av å være adoptert og har aldri følt meg ‘annerledes’- heller som en DEL av den store vide fantastiske»
Andre adopterte spør om jeg føler meg mest norsk eller colombiansk eller hva jeg definerer meg som eller hva jeg tenker om den mulige fortiden min. Jeg er både latina og hardbarka venndøl. Livet mitt var uansett situasjon i Colombia ment å være i Vennesla og Norge. Jeg heter både Jorun Stiansen og Marina Zalazar Franco og alle delene av meg er like kule og riktige.»
Og jeg må ikke være det ene eller det andre. Ingen av oss må det.
Jeg bare ER.»
Til lykke med dagen, Jorun!
