Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix og Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Jan Thomas kom hjem til lapp fra Ari Behn – så fikk han seg en overraskelse

Jan Thomas er for tiden aktuell i serien «Jan Thomas pusser opp».

Ukens episode er helt spesiell. Da dukker nemlig Ari Behn opp.

I episoden forteller Ari Behn om vennskapet til Jan Thomas, og han har også forberedt en stor overraskelse.

Det i Se og Hørs tv-serie man får et gjensyn med den avdøde kunsteren.

Ari Behn sier blant annet dette om Jan Thomas i episoden:

– Han er et av de mest elskelige vesener jeg vet. Han er en så gjennomgående god fyr. Han vil alle godt, og han øser av det og gir så mye til folk, at jeg blir rørt hver gang jeg ser ham – og vi får en bamseklem. Han får frem det beste i oss alle. Og nå skal jeg få frem det beste i ham, tenker jeg.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Fikk lapp og overraskelse

Etter en utenlandsreise til London kommer Jan Thomas hjem til en lapp fra vennen Ari Behn. På den avsløres det at en overraske venter. Han springer derfor til soverommet etter å ha lest ordene fra Ari.

Ari Behn hadde tegnet rosa peniser på soveromsveggen til Jan Thomas, ifølge Se og Hør.

Jan Thomas syntes først det var veldig rart, men vente seg til det.

– Men så fikk jeg det litt på avstand, og tenkte at det tross alt var min gode venn som hadde malt det, og at det ikke var noen tilfeldige rare streker. De illustrerer en historie om et morsomt og uvanlig vennskap. Så når det hadde sunket inn, tenkte jeg bare at dette var så veldig typisk Ari, sier Jan Thomas i episoden.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Jan Thomas sine ord etter dødsfallet

For mange er det nok rart å se denne episoden nå, etter Ari Behns bortgang.

For Jan Thomas er det nok ekstra spesielt.

Etter nyheten om Ari Behns bortgang kom, var han rask til å legge ut noen ord i sosiale medier.

View this post on Instagram

«Det gjør så vondt, det er helt umulig å ta inn over seg» At Ari brått og plutselig er borte, er bare tungt og altoppslukende uforståelig. Det er ikke mange dager siden jeg snakket med ham, og da planla vi flere ting vi skulle gjøre sammen på nyåret. Nå er jeg bare oppløst i tårer. Jeg var så heldig å møte Ari for mange år siden, og i dag kan jeg ikke huske når jeg traff ham første gang. Men for hver gang vi så hverandre utviklet det seg en helt utømmelig kjærlighet mellom oss. Han var alltid en av mine nærmeste og mest støttende venner. Og jeg prøvde alltid å være det samme for ham. Ari var en helt unik blomst i floraen. Han gikk alltid sine egne veier, og det var noe av det jeg beundret ham så mye for. Jeg fant mye av meg selv i Ari, og båndet mellom oss var sterkt. Og på mange måter føler jeg at det fortsatt vil være sånn. Da jeg så nyhetsmeldingen om Aris dødsfall på TV nå på første juledags kveld, fikk jeg i likhet med hele Norge et ufattelig sjokk. Det gjør så vondt, det er helt umulig å ta inn over seg. Jeg sitter her nå og leser gjennom alle tekstmeldingene mellom oss, og det er så fullt av kjærlighet og inderlighet. Akkurat slik Ari alltid var. Meldingene fra ham er poetiske. Det er ingen hemmelighet at Ari også hadde sine tyngre perioder, og det gjør denne dagen enda vondere. Å føle på motbakker i livet kan være en personlig og tung reise der man ofte isolerer seg. Det kunne virke som om Ari ville forsøke å komme seg gjennom dem, med tanke på fremtiden han snakket om. Jeg hadde kontakt med ham for bare noen uker siden. At det ble min siste kontakt med ham, er ubegripelig tungt å tenke på. Ari ville sin familie og sine venner bare vel. Han kunne aldri gi nok støtte der noen hadde behov for det. I et rom fullt av mennesker hadde han egenskapen å være der kun for deg. Det siste fysiske minnet jeg har av Ari, er at han var hjemme hos meg i høst og malte noe helt spesielt på veggen inne på soverommet mitt. Det har en ekstra sterk betydning for meg i dag. Tusen takk for at du ville være vennen min, Ari. Jeg elsker deg❤️ –

A post shared by Jan Thomas (@janthomasofficial) on

Dette skrev Jan Thomas etter dødsfallet:

«Det gjør så vondt, det er helt umulig å ta inn over seg»

At Ari brått og plutselig er borte, er bare tungt og altoppslukende uforståelig. Det er ikke mange dager siden jeg snakket med ham, og da planla vi flere ting vi skulle gjøre sammen på nyåret. Nå er jeg bare oppløst i tårer.

Jeg var så heldig å møte Ari for mange år siden, og i dag kan jeg ikke huske når jeg traff ham første gang. Men for hver gang vi så hverandre utviklet det seg en helt utømmelig kjærlighet mellom oss. Han var alltid en av mine nærmeste og mest støttende venner. Og jeg prøvde alltid å være det samme for ham.

Ari var en helt unik blomst i floraen. Han gikk alltid sine egne veier, og det var noe av det jeg beundret ham så mye for. Jeg fant mye av meg selv i Ari, og båndet mellom oss var sterkt. Og på mange måter føler jeg at det fortsatt vil være sånn.

Da jeg så nyhetsmeldingen om Aris dødsfall på TV nå på første juledags kveld, fikk jeg i likhet med hele Norge et ufattelig sjokk. Det gjør så vondt, det er helt umulig å ta inn over seg. Jeg sitter her nå og leser gjennom alle tekstmeldingene mellom oss, og det er så fullt av kjærlighet og inderlighet. Akkurat slik Ari alltid var. Meldingene fra ham er poetiske.

Det er ingen hemmelighet at Ari også hadde sine tyngre perioder, og det gjør denne dagen enda vondere. Å føle på motbakker i livet kan være en personlig og tung reise der man ofte isolerer seg. Det kunne virke som om Ari ville forsøke å komme seg gjennom dem, med tanke på fremtiden han snakket om. Jeg hadde kontakt med ham for bare noen uker siden. At det ble min siste kontakt med ham, er ubegripelig tungt å tenke på.

Ari ville sin familie og sine venner bare vel. Han kunne aldri gi nok støtte der noen hadde behov for det. I et rom fullt av mennesker hadde han egenskapen å være der kun for deg.

Det siste fysiske minnet jeg har av Ari, er at han var hjemme hos meg i høst og malte noe helt spesielt på veggen inne på soverommet mitt. Det har en ekstra sterk betydning for meg i dag.

Tusen takk for at du ville være vennen min, Ari. Jeg elsker deg❤️»