«Hotel Cæsar»-stjernen Kari Simonsen (87) er for mange kjent som karakteren Gjertrud Krogstad i den ikoniske såpeoperaen som gikk på TV 2 fra 1998-2017.
Hun har hatt en rekke store roller innenfor teater, film og TV, og har virkelig satt sitt preg i den norske film- og teaterverdenen.
For noen år siden gikk hun av med pensjon ved Nationaltheatret, og lever nå det glade liv som pensjonist. Det betyr imidlertid ikke at hun har fortsatt å holde timeplanen full med diverse oppdrag og gjøremål.
Kari Simonsen har som nevnt vært med i flere av de store norske klassikerne «Fleksnes», og «Hotel Cæsar». 87-åringen hadde også stemmen til Solan Gundersen i Ivo Caprino-filmen «Flåklypa Grand Prix».
I 2001 mottok hun en æres-Amanda for sin lange og tro tjeneste i teater, fjernsyn og film.
Kari Simonsen: – Stor overraskelse
Den folkekjære skuespilleren vokste opp på Røa i Oslo og fant tidlig veien inn i skuespilleryrket.
I voksen alder fant hun den store kjærligheten med forfatter og dramatiker Peder Wright Cappelen.
– Han var nok min store kjærlighet, fortalte Simonsen i et intervju med Se og Hør for noen år tilbake.
De ble foreldre til tre gutter sammen.
Etter den førstefødte ble hun gravid på nytt, men det skulle også bli dobbel lykke for ekteparet når den store dagen endelig kom.
At det ble en utfordrende fødsel, la hun dog ikke skjul på.
– Vi visste ikke at vi skulle få tvillinger, ingen prøver tydet på det. Jeg syntes nok at det var veldig mye sparking der inne i magen fra bare to føtter, men det var likevel en stor overraskelse, fortalte Simonsen til ukebladet.
Hennes ærlige ord om et krigsrammet Norge
I et nytt intervju med Her og nå åpner skuespilleren opp om oppveksten under krigen.
Kari Simonsen og hennes foreldre var nemlig en stor del av det norske motstandsarbeidet. Hennes pappa, Jon Simonsen, var nemlig høyesterettsadvokat og jobbet som forsvarer under landssvikoppgjøret.
Selv husker ikke Simonsen alt som foregikk da hun fortsatt var veldig ung, men erkjenner at krigsårene nok var en periode mange voksne var redde. Likevel forsøkte foreldrene å skåne barna mest mulig fra krigsangsten.
Men det er en ting som har brent seg fast i minnet til Simonsen.
– Jeg husker at tyske soldater av og til gikk på tur i nabolaget vårt på Røa. Vi hadde fått streng beskjed om å aldri snakke med dem. Men de fristet oss med sjokolade. Jeg sprakk én gang, og tok imot – det turte jeg aldri å si til far, innrømmer Simonsen.
Én ting som preget krigsårene var matrasjonering. Og selv om Kari Simonsen kom fra bedre kår på vestkanten i Oslo var det et konstant jag etter mat. Det vil si hva de kunne få tak i og hvor mange merker de hadde igjen på rasjoneringskortet.
Siden smør var en mangelvare stekte mange maten sin i tran. Familien til Simonsen hadde nok mat, men ikke veldig god mat. Hun misunte de som hadde lungemos, godteri, sjokolade, desserter og annet søtt. Også hvete og sukker var mangelvare under krigen.
Slik bidro hun i det norske motstandsarbeidet
Selv om Simonsen og hennes søsken levde relativt skjermet fra krigens lidelser skulle hun likevel bli en del av det norske motstandsarbeidet.
Da hennes besteforeldre ble fratatt huset sitt av tyskerne ble det en wake up call. Noen år senere ble også morfaren arrestert på grunn av motstandsarbeid og havnet i fangeleiren på Grini.
Da morfaren, høyesterettsadvokat Gustav Heiberg, slapp ut av Grini ble han leder av granskningskommisjonen i etterkrigsoppgjøret.
Selv hadde familien til Simonsen mennesker på flukt over natten fra tid til annen i huset på Røa.
– En annen ting jeg ikke skjønte noe av, var hvorfor jeg og andre unger stadig ble sendt til naboer med pakker og aviser. Jeg var pliktoppfyllende og gjorde som jeg fikk beskjed om, det var aldri noe skummelt. Vi ante ingenting, og først etter krigen skjønte vi hva vi hadde drevet med, sier en lattermild Simonsen og avslører at pakkene og de illegale avisene hun overleverte ble en viktig brikke i norsk motstandsarbeid.
Når flyalarmen gikk, som indikerer angrep, lagde foreldrene til 87-åringen en lek ut av alarmen for å ikke bekymre barna.
– Når flyalarmen gikk, fløy vi opp av sengene og løp til kjelleren. Det var gøy og spennende der nede. At den ulingen egentlig var farlig, hadde vi ingen anelse om. Det skjulte foreldrene mine for oss, deler hun til bladet.
Et forferdelig skrik
Likevel er det mest traumatiske hun husker et forferdelig skrik fra morens foreldreløse venninne, «tante Betten». Skriket hadde sitt opphav i at Betten fikk beskjeden om at broren hennes hadde blitt drept i en tysk konsentrasjonsleir.
Dette skriker kommer Simonsen aldri til å glemme, erkjenner hun.
Gleden var stor da freden kom 8. mai 1945. Da var Kari Simonsen kun åtte år gammel. Hun glemmer aldri da freden kom og smilene kom tilbake til menneskene. Store hoi og rop med norske flag har brent seg fast i minnet.
Endelig var Norge fri, og Simonsen kunne spise så mye sjokolade som hun ville. Til tross for at det tok flere år før Norge var tilbake til normalen.
Senere skulle Simonsen gå en annen retning enn sin akademiske familie og bli skuespiller. Noe hun absolutt gjorde suksess med.
For en sterk historie om din oppvekst, Kari.
Du er en legendarisk skuespiller jeg aldri vil glemme.
LES MER:
- Kari Simonsen om den store forandringen: «Er veldig trist»
- Eva Weel Skram møtte drømmemannen – livet endret seg ti år senere
