Katarina Flatland har gått i sin far Hallvards fotspor og har blitt en kjent og kjær skikkelse på tv-skjermen.
Hun har vært programleder for flere forskjellige konsepter, blant annet «Sønner av Norge», «Jakten på kjærligheten» og «Idol».
Hun har også ledet «Quizmester» sammen med Erik Solbakken i nyere tid.
På privaten er hun gift med lege Harald Dobloug og sammen har de en sønn. Paret er i tillegg aktuelle med sin helt egne podkast «Åpen journal».
Dette er et passende navn i og med at Harald er lege, og Katarina er jo selv medisinstudent – det har hun vært de siste 12 årene.
Det er i den siste episoden av podkasten sin at Katarina forteller om at hun nå er i praksis. Hun begynte i denne praksisen denne måneden og er på gynekologi og føden på Rikshospitalet.
Katarina erkjenner at hun syns det er helt fantastisk å være på den avdelingen. I tillegg kommer hun med en emosjonell og nydelig avsløring.
Hun forteller at hun har vært med på en hel del fødsler den siste tiden, og det er noe hun trives ekstremt godt med. Men det har også vært emosjonelt for henne.
– Jeg gråter hver gang det kommer en baby. Det er veldig fint, det første skriket som kommer, og så den litt skumle stillheten hvor barnet har kommet ut før den har begynt å gråte. Da blir det veldig emosjonelt, da, forteller en åpenhjertig Katarina.
Er denne veien hun vil gå
I podkasten kan hun også avsløre at hun føler at hun nå endelig har funnet den spesialiteten hun ønsker å jobbe med når hun er ferdig med studiene.
– Fordi kvinner og barn er veldig spennende. De kan ha det meste av sykdommer. Samtidig som du får kirurgi-biten når du opererer ut babyer – gjennom keisersnitt – eller ved at du er med på fødsler, sier hun.
Overfor Se og Hør har hun utdypet hvordan det er for henne i praksis. Hun tror nemlig det at hun er mor selv nå bidrar til tårene.
– Jeg ble jo rørt av fødsler før jeg ble mamma selv, men nå er jeg i en annen liga. Nå gråter jeg for hver eneste baby som kommer, og jeg klarer ikke å kontrollere det, for å være helt ærlig.
Hun kan også fortelle til bladet at hun gleder seg veldig til å bli ferdig på studiene, som hun nå har holdt på med de siste 12 årene. Følelsen er nærmest ubeskrivelig.
– Den følelsen kan vel nesten ikke beskrives, men det er med skrekkblandet fryd at jeg går inn i siste halvår, for det er en god del jobb som gjenstår, sier hun.
Jeg kan godt forstå at Katarina blir følsom når hun bistår i fødsler – det er jo ingenting som er finere enn at et nytt liv blir til.
Nå vil vi ønske deg stort lykke til på siste halvår – plutselig står du ferdig som utdannet lege!
