Kim Wigaard (35) er programlederen og dirigenten som sjarmerte det norske folk i senk.
Sammen med programleder Ingrid Gjessing Linhave ledet de NRK-suksessen «Demenskoret,» og det er ingen tvil om at programmet rørte en hel nasjon.
LES MER:
I etterkant av seersuksessen har demenskor blitt startet over hele landet, så det er tydelig at programmet har hatt stor innvirkning hos folk i Norge.
Programmet har blitt hyllet for å sette fokus på sykdommen og et sviktende helsesystem.
Kim Wigaard har påtatt seg rollen som dirigent for «Demenskoret», og har etter hvert blitt en svært populær og folkekjær personlighet blant det norske folk.
Hans gode humør og brede smil har bidratt til dette.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kim Wigaard om programlederrollen
Det er ingen tvil om at «Demenskoret» ble en braksuksess her til lands.
Programmet sikret seg også den gjeve publikumsprisen under årets Gullruten, samt UiOs menneskerettighetspris.
Etter suksessen med «Demenskoret», skal Wigaard ta fatt på nye utfordringer, som programleder for «Ungkaren Norge».
– Dette året har bare vært et eventyr. Det har vært travelt, men hjelpe meg så gøy det har vært. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli så heldig. Ikke bare har «Demenskoret» berørt så mange, men tenk at jeg nå skal få lov å lede «Ungkaren Norge»? Jeg husker jeg og Marius (forlovede, journ.anm.) satt i Thailand da det poppet opp et pushvarsel på telefonen om at «Ungkaren Norge er tilbake», sier han til Se og Hør.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kontrastfylt
Wigaard innrømmer at det er store kontraster mellom å være dirigent i «Demenskoret», og å være programleder for «Ungkaren».
– Det er kontrastfylt, men jeg har gjort det jeg vil, og jeg er den jeg er. Man har jo flere styrker å spille på – og det føler jeg har fått vist dette året. Man er ikke bare den ene. Man har mange kvaliteter og egenskaper som ikke trenger å gå på bekostning av de andre, heldigvis. «Ungkaren» er også noe helt annet enn «Demenskoret», men jeg gleder meg veldig til også det blir vist på skjermene.
Selv om han innrømmer at det er kontraster mellom de to programmene, er det allikevel noen likheter.
Han forteller at det er mennesker som trenger å bli hørt i begge programmene, og trøst når de er lei seg.
Wigaard innrømmer at det tøffeste med å lede «Ungkaren» har vært å se på at folk bli avvist. Når deltakerne ryker ut, kan han ikke ha videre kontakt med dem.
– Det er ikke noe skuespill dette her, og jeg har blitt ordentlig lei meg på deres vegne. Avvisning er kjempetungt for alle – og de jentene som er med … jeg bøyer meg i støvet. De tør å åpne hjertet sitt, vel vitende om at det kan bli knust.
Vi ønsker Kim Wigaard lykke til i den nye programlederrollen.
Del gjerne denne artikkelen videre på Facebook.
