Kongressmedlem vil ha Melania Trump deportert

Melania Trump og ektemannen vendte tilbake til Det hvite hus for snart to måneder siden. Donald har på sin side vært i nyhetene hver dag siden han tiltrådte, men Melania har ikke vist seg mye i offentligheten, selv om hun bestemte seg for å åpne Det hvite hus for offentlige besøk kort tid etter at ektemannen ble gjenvalgt.

Den slovenskfødte tidligere modellen er den andre førstedamen som er født utenfor USA. Nå lurer imidlertid et kongressmedlem på om presidenten bør deportere henne.

For Melania Trump har det ikke alltid vært en selvfølge å vende tilbake til Det hvite hus for andre gang. Hun har offentlig sagt at hennes andre periode i Det hvite hus vil bli annerledes enn hennes første. For det første kommer ikke førstedamen til å bo i Det hvite hus på heltid, og en ny kilde har nylig stått frem for å forklare hvordan livet hennes egentlig er. For å si det rett ut, ser det ikke ut til at hun har mye tid til politikk.

Melania har ikke blitt sett mye i offentligheten de siste månedene. En anonym kilde som snakket med magasinet People hevdet at hun i det siste har brukt mye tid på å filme Amazon-dokumentaren sin.

Den politiske kilden sa til nyhetsbyrået at Melanias fravær fra rampelyset i løpet av Trumps første måned i embetet «ikke burde være overraskende fordi det er slik hun lever». Kilden la til at Melania «aldri vil bli en tradisjonell førstedame», og at hun har «sine egne ideer om hva hun ønsker å gjøre».

I tillegg skrev People Magazine at førstedamen «har vært opptatt med å få i gang sine egne prosjekter, og nylig har hun vært i Det hvite hus for det».

Melania Trump

«Melania har vært opptatt med å filme dokumentaren sin, og det har funnet sted på flere steder, inkludert Det hvite hus,» sa den politiske kilden i Miami til People.

Den siste måneden har hun delt tiden sin mellom Det hvite hus og Trump-familiens eiendom Mar-a-Lago i Palm Beach. En kilde sier imidlertid til magasinet People at Melania ikke har vært i hovedstaden på noen av sine offisielle oppdrag som førstedame.

«[Donald og Melania] bor på Mar-a-Lago og har rom i Det hvite hus», sier kilden. «Men hun lever sitt eget liv og følger ham når det er passende begge steder», og legger til at når hun er i Palm Beach, ‘holder hun seg for seg selv’, men følger Donald på middag ‘av og til’.

Melania har en klar visjon om hva hun ønsker å oppnå i sin andre periode som førstedame. I sin første periode i Det hvite hus fokuserte hun mye på sin Be Best-kampanje, som har som mål å hjelpe barn med å bekjempe mobbing. Den tidligere slovenske modellen sa til Fox i januar at hun håper å utvide kampanjen ytterligere i årene som kommer.

«Jeg hadde ikke mye støtte fra noen. Jeg inviterte alle strømmeplattformene til Det hvite hus,» sa Melania. «Jeg holdt rundbordskonferansen, og jeg fikk ikke mye støtte fra dem. Og tenk hva vi kunne gjort i disse årene hvis de ville bli med meg og lære barn og beskytte dem om sosiale medier og deres mentale helse.»

Melania Trump åpnet Det hvite hus for publikum igjen

Men hva vil hun gjøre i sin andre periode? Noe av det første hun bestemte seg for å gjøre, var å inkludere offentligheten. Melania kunngjorde i februar at Det hvite hus offisielt ville åpne dørene for publikum.

«Presidenten og jeg er glade for å kunne gjenåpne Det hvite hus for dem som er interessert i den ekstraordinære historien til dette ikoniske og vakre landemerket. Det er mye å lære om det amerikanske presidentskapet, de første familiene som har bodd her, og vår nasjons rike historie gjennom en førstehåndsopplevelse i Det hvite hus. Denne muligheten er unik i verden, og det er en tradisjon vi er beæret over å kunne videreføre for de hundretusener av besøkende som kommer hit hvert år», sier førstedamen.

Melanias reise til Det hvite hus er ekstraordinær. Hun ble født i Slovenia og begynte å gå modell allerede som femåring, og som mange av barna til arbeiderne på klesfabrikken i Sevnica deltok hun i moteoppvisninger for barn.

Allerede som ung jente skilte Melania seg ut. Som tenåring flyttet hun inn i en liten leilighet i utkanten av Ljubljana, Slovenias hovedstad og største by. Hun studerte ved et institutt som spesialiserte seg på industridesign og fotografi, og hun viet seg til studiene.

Fra Slovenia til Det hvite hus

I en alder av 17 år skulle Melanias liv forandre seg for alltid. Etter å ha forlatt en motevisning la den slovenske motefotografen Stane Jerko merke til den stille tenåringen som lente seg mot et gjerde.

«Hun var høy og slank, med langt hår og lange ben, og det var derfor jeg tenkte at hun var egnet som modell. Jeg la ikke bare merke til skjønnheten hennes, men også, hvor merkelig det enn kan høres ut, den indre energien hennes», sier Jerko til Voice of America.

Som 18-åring skrev hun kontrakt med et modellbyrå i Milano og endret sitt slovenske navn til det mer germanske Melania Knauss. Hun jobbet som modell i Milano og Paris i noen år og gjorde det veldig bra, men ikke som supermodell. I 1995 ble hun oppdaget av Metropolitan Models» medeier Paolo Zampolli, en venn av Donald Trump.

Det var en stor forandring for Melania, og Zampolli overtalte henne til å reise til USA på turistvisum. Det var i New York City at Melania skulle få sitt store gjennombrudd. Hun bodde i en delt leilighet i Gramercy Park, men siden hun var 26 år gammel, mye eldre enn den gjennomsnittlige modellaspiranten på den tiden, tok hun en sjanse og satset.

Hun ble amerikansk statsborger i 2006

Melania sa at hun var «bestemt», men i en tid med supermodeller som Kate Moss og Cindy Crawford måtte hun gjøre noe annerledes. Hun bestemte seg for å stille avkledd i det franske herremagasinet Max. Til slutt viste det seg å være til hennes fordel at hun var 26 år gammel. På grunn av en lov som forbød yngre modeller å reklamere for tobakk, ble Melanias ansikt snart klistret over hele Times Square i en reklame for et sigarettfirma.

Da hun og Donald Trump møttes, giftet seg og senere fikk sønnen Barron, satte Melania modellkarrieren på vent. Livet hennes endret seg for alltid, og i 2006 ble hun amerikansk statsborger. Veien til statsborgerskap var imidlertid ikke enkel. I 2023 opptrådte Melania offentlig under en seremoni i nasjonalarkivet i Washington og fortalte hvor vanskelig det var å forstå immigrasjonslovene.

«Min personlige erfaring med utfordringene i innvandringsprosessen har åpnet øynene mine for de harde realitetene som møter mennesker, inkludert dere, som prøver å bli amerikanske statsborgere», sa hun. «Veien til statsborgerskap er vanskelig. Livet mitt ble en labyrint av byråkrati.»

Da Donald tiltrådte som president for andre gang, var innvandring et av hans viktigste talepunkter. Han har truet med massedeportasjoner og opphevet den juridiske statusen til 530 000 innvandrere i USA. Mange er enige med ham i at dette er nødvendig, mens andre ikke er det.

Demokrat sier Donald bør vurdere å deportere sin kone

For noen uker siden ble Melania satt i sentrum. Under en anti-DOGE-demonstrasjon i Los Angeles, California, foreslo det demokratiske kongressmedlemmet Maxine Waters at Donald Trump burde deportere sin kone.

«Når han [Trump] snakker om fødselsrett og skal rive i stykker det faktum at grunnloven gir de som er født her, selv om foreldrene er papirløse, rett til å bli i USA. Hvis du vil begynne å se så nøye på dem som er født her og hvis foreldre er papirløse, bør du kanskje se på Melania først,» sa Waters.

«Vi vet ikke om foreldrene deres hadde dokumentasjon eller ikke. Og kanskje det er best at vi tar en titt.» Mens mange lurte på hvor Melania befant seg, var hun tilbake i rampelyset 1. april. Hun dukket opp i en leopardmønstret kjole på Courageous Women’s Award-seremonien, hvor hun ble møtt med høylytt jubel og applaus.

Prisen, som ble opprettet av daværende utenriksminister Condoleezza Rice i 2007, «anerkjenner kvinner rundt om i verden som har utvist eksepsjonelt mot, styrke og lederskap, ofte med stor personlig risiko og oppofrelse», ifølge utenriksdepartementet.

Ifølge The Hill inkluderer årets hedersprisvinnere lederen for den nasjonale menneskerettighetskommisjonen Henriette Da, Papua Ny-Guineaaktivisten major Velena Iga, Hamas» tidligere gissel Amit Soussana, den sudanske kvinnerettighetsforkjemperen Zabib Musa Loro Bakhit, den srilankiske journalisten Namini Wijedasa, den jemenittiske fangen Amat Al-Salam Al-Hajj, den rumenske aktivisten for funksjonshemmedes rettigheter, Georgiana Pascu, og den marine naturvernforkjemperen Angelique Songco.

«Kjærligheten har inspirert meg til å omfavne tilgivelse.»

I sin tale under seremonien sa Melania «Kjærligheten har inspirert meg til å omfavne tilgivelse, til å dyrke empati og til å vise mot i møte med uforutsette hindringer. I dag feirer vi mot, en styrke som har sine røtter i kjærligheten.

Han la til: «Vi er beæret over å få være med i en eksepsjonell samling av modige kvinner som har vist kjærlighet og nektet å la frykt eller motgang definere dem. Deres kollektive prestasjoner og engasjement berører oss alle.»

Hva synes du om dette? Legg igjen en kommentar på Facebook-siden vår!

LES MER:

 

Les mer om...