Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Lars Monsens ord om brorens bortgang: – Dette livet ga ham…

Lars Monsen er for mange kjent som en villmarks- og ekspedisjonsfarer. I tillegg til en rekke tv-programmer fra villmarkslivet, har han også skrevet flere bøker om utfluktene sine. I den nye biografien, «Lars Monsen – Mitt liv», skrevet av journalist Kjetil S. Østli, viser Monsen frem en mer ukjent side av seg selv, og snakker blant annet om et stort alkoholmisbruk og brorens tragiske dødsfall.

Før Monsen fant gleden i naturen, slet han med et stort alkoholmisbruk. Han kunne drikke en halv ølkasse på en t-banetur, og helle nedpå med en flaske øl i én slurk. Da var han i 20-årene, og på et punkt gikk det så langt at han forstod at et sånt liv ikke var noe han ønsket å leve.

– Jeg var på vei hjem på natta etter byen, så skulle jeg «slå lens» inntil en busk. Da jeg begynner, ser jeg at det er en annen fyllik jeg tissa på. Da skjønte jeg at det er ikke dette jeg vil og tenkte «skjerp deg», forteller han ifølge NRK.

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Brorens rusproblemer

I biografien forteller kapitlet «Bruttern» om Lars Monsens eldre bror, Erik. Lars vokste opp på Skullerud på Oslos østkant sammen med de tre brødrene sine, Erik, Per-Yngve og Jan. Erik var eldst i søskenflokken, og da han ble voksen flyttet han til Tromsø, hvor han bygde hus og giftet seg. Selv om det kan virke normalt for mange, skjulte det seg alvorlige rusproblemer bak fasaden. Tidvis gikk Erik på heroin og amfetamin.

«Jeg kunne stå ved baren for å kjøpe mer øl, og så var han borte. Da skulle han skaffe seg et skudd. Det var ingen overraskelse, jeg var vant til det og drakk øl mens jeg venta på ham. Men dette livet ga ham paranoia», står det i boken, gjengitt av Se og hør.

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Etterhvert gikk det så langt at Lars Monsen selv tok grep. En sommer flyttet de inn på besteforeldrenes gamle bruk. Der skulle Lars ta vare på broren sin. Tiden gikk med til å fiske, grille og slappe av, og Lars kunne se tegn til bedring hos broren. Etter oppholdet på bruket på sommeren dro Erik hjem igjen til Tromsø. Der kom rusproblemene tilbake.

«Jeg var konstant redd for at han skulle stryke med. Når du er heroinmisbruker, blir du også deprimert. Erik ble suicidal. Jeg snakka ham fra selvmord i hvert fall to ganger mens jeg var i Oslo og han i Tromsø. Hele tida engstet jeg meg for at det skulle gå for langt. Han døde av overdose, niogtredve år gammel», avsluttet Monsen kapitlet om broren i biografien.

Så utrolig trist å lese. Dette fortjener virkelig et hjerte i kommentarfeltet under. ❤️